Julestemning, julestemning, hvor er du?
Den er iallefall ikke her, og skjønner ikke hvor den har tatt veien...
Har ikke hatt en fnugg av julestemning de siste årene..
Forhåpentligvis blir det bedre etterhvert som Julius vokser..
Og ikke minst når han er hos meg, for at nå så er han hos sin far og feirer jul der, får han tilbake på søndagen, å gjett om jeg gleder meg. :D
Savner han så sinnsykt mye..!
For å få tiden til å gå, og slik at jeg skal slippe å være alene, så er jeg hos mine foreldre, men tiden går ikke så særlig mye fortere her heller, men har selskap da, om ikke annet :p
hehe
Gleder meg som en liten unge til tirsdagen, for at da kommer kjæresten min. :D
Min fantastiske kjæreste som jeg skal få feire nyttårsaften med. Jeg og Julius skal være på Valle hos Kjetil å kose oss.. =) Han reiser igjen den 5. januar og blir borte på jobb i en mnd. Og når han kommer hjem igjen, så har jeg også flyttet til min barndomshjem, dvs i sokkelleiligheten hos mine foreldre.. Spare penger er en god ting, hehe :p
Så får tiden etterhvert vise meg hvor jeg havner. :)
Veit iallefall at jeg vil gjøre noe, for at å være hjemmeværende, begynner å bli ganske så kjedelig :p
Og en ting er iallefall sikkert! :
*Elsker dere, Julius og Kjetil*
Og gleder meg til tiden fremover sammen med dere begge 2.. :D
selvom Kjetil blir mye ute på arbeid, så er han her i tankene mine..! :D
Gleder meg til jula er over egentlig, pengemas, gaver og ditt og datt..
Så ja, hvis noen har litt julestemning til meg, så tar jeg imot med et stort takk etterfulgt av en stor klem :)
Blir også litt rart å flytte hjem igjen, etter å ha bodd i et stort hus med 5 soverom, og nå skal vi flytte til ei lita leilighet med 1 soverom.. :O men men.. sånn er det vel bare.. :p
Skal vel gå til nød tenker jeg meg :) Hehe
Men dere lesere får ha en god jul videre, og så snakkes vi sikkert en gang. :P
Tatta and sayanora fra meg.. :D
fredag 25. desember 2009
fredag 27. november 2009
Dritt vær,
er noe her har jeg funnet ut...
Blir rett og slett fanget.
Null TV-signal, mørkt, alene..
Og ikke mye å finne på når Julius er våken heller..
Har vært ute en tur idag, å gjett om det var godt da. :D
Å få komme seg litt ut av huset. ;)
Håper på at været letter litt etterhvert, sånn at det faktisk er mulig å få gjort noe..
Og kanskje fortsette trimminga, siden vekten desverre er på vei opp igjen.. *neeeeeeeeei*
Juletiden nærmer seg med stormskritt (bokstavelig talt),
og jeg har hengt opp den første julepynten min : Julestjerna i kjøkkenvinduet.. :p
Er ikke så opphengt i jula, men LITT må det jo være, hehe :p
Blir vel sikkert litt mer etterhvert, må bare få kjøpt meg litt, siden jeg har NULL OG NADA av sånt stasj..
Har en adventsstake som skal opp i stuevinduet etterhvert, må bare få grevd den frem først. heh
Nei, jeg er ikke så kjapp i vendinga, men det har du sikkert skjønt for lenge siden.. ;)
Gleder meg til kjæresten min kommer hjem igjen. :D Ja, folkens, jeg har fått meg kjæreste. :D
Og jeg er, fortenk, verdens heldigste jente som har truffet Kjetil..
Ja, Kjetil, og NEI det er ikke eks'n min.
Min "lille" familie betyr alt for meg. :D
*så UTROLIG gla i dere*
lurer litt på hvor julestemninga mi er egentlig... Den er iallefall ikke her.. regn regn regn regn, vind, regn regn, vind vind vind vind...
Får grave litt dypere, sånn at det kanskje blir litt bedre.. :)
Tar gjerne imot hjelp altså :p
Rart å tenke på, det er ikke så lenge Julius begynte å gå, og allerede så løper han som en tulling.
HVOR HAR TIDEN BLITT AV???
Vokser jo fortere enn en rekker å følge med.
Prøver også å finne meg et nytt sted å bo.. Men hvor? Sunnmøre? Molde? Fræna? Eide?
hmmm. må innrømme at Sunnmøre frister endel, siden Kjetil bor der, meeeen kanskje litt tidlig enda? Vanskelige valg gitt... Jeg veit iallefall at jeg ikke blir boende i Fræna så veldig langt frem i tid.. På tide med litt forandring.. =)
Så får se hvor jeg ender opp. :)
Skal ganske snart ta natt, kommer en dag i mårra også.. =)
So good night and good luck. ;)
Tattaaaa...
Blir rett og slett fanget.
Null TV-signal, mørkt, alene..
Og ikke mye å finne på når Julius er våken heller..
Har vært ute en tur idag, å gjett om det var godt da. :D
Å få komme seg litt ut av huset. ;)
Håper på at været letter litt etterhvert, sånn at det faktisk er mulig å få gjort noe..
Og kanskje fortsette trimminga, siden vekten desverre er på vei opp igjen.. *neeeeeeeeei*
Juletiden nærmer seg med stormskritt (bokstavelig talt),
og jeg har hengt opp den første julepynten min : Julestjerna i kjøkkenvinduet.. :p
Er ikke så opphengt i jula, men LITT må det jo være, hehe :p
Blir vel sikkert litt mer etterhvert, må bare få kjøpt meg litt, siden jeg har NULL OG NADA av sånt stasj..
Har en adventsstake som skal opp i stuevinduet etterhvert, må bare få grevd den frem først. heh
Nei, jeg er ikke så kjapp i vendinga, men det har du sikkert skjønt for lenge siden.. ;)
Gleder meg til kjæresten min kommer hjem igjen. :D Ja, folkens, jeg har fått meg kjæreste. :D
Og jeg er, fortenk, verdens heldigste jente som har truffet Kjetil..
Ja, Kjetil, og NEI det er ikke eks'n min.
Min "lille" familie betyr alt for meg. :D
*så UTROLIG gla i dere*
lurer litt på hvor julestemninga mi er egentlig... Den er iallefall ikke her.. regn regn regn regn, vind, regn regn, vind vind vind vind...
Får grave litt dypere, sånn at det kanskje blir litt bedre.. :)
Tar gjerne imot hjelp altså :p
Rart å tenke på, det er ikke så lenge Julius begynte å gå, og allerede så løper han som en tulling.
HVOR HAR TIDEN BLITT AV???
Vokser jo fortere enn en rekker å følge med.
Prøver også å finne meg et nytt sted å bo.. Men hvor? Sunnmøre? Molde? Fræna? Eide?
hmmm. må innrømme at Sunnmøre frister endel, siden Kjetil bor der, meeeen kanskje litt tidlig enda? Vanskelige valg gitt... Jeg veit iallefall at jeg ikke blir boende i Fræna så veldig langt frem i tid.. På tide med litt forandring.. =)
Så får se hvor jeg ender opp. :)
Skal ganske snart ta natt, kommer en dag i mårra også.. =)
So good night and good luck. ;)
Tattaaaa...
mandag 26. oktober 2009
jaaa
Da er det en stund siden jeg har skrevet her, så kanskje det er på tide å klunke ned et par ord igjen, hehe :p
Har det ganske bra for tiden, forelska, kjærligheten vokser, jeg skal flytte etterhvert, må bare finne meg en plass å bo først, men søken er påbegynt, hehe...
Flytte litt mer sentralt tenker jeg meg, skal gjøre godt det. =)
Litt mer å finne på da kanskje. =) Og så skal jeg prøve å komme meg litt nærmere gutten min som jeg har blitt så inderlig glad i. :D
Nei, vi er fortsatt ikke sammen, selvom det kanskje virker sånn.. TID er en god ting å ha! =)
2 mnd +++ har nå gått, skulle ikke tro at det virkelig har gått så fort, men det har det gitt..
Er vel noe som heter det at tiden flyr fort når en har det godt. ;)
Hadde besøk av K i helga, å GUD d var godt. =) Selv om vi var ganske ødelagte på søndag begge 2, hehe :p
Ikke noe rart med tanke på at vi holdt på inne på et lite kjøkken fra kl var 1 til i 10 tiden på kvelden. Hjalp Alice (min nåværende husvært) med å servere og ordne bursdagsselskap for henne.. *hipp hurra*
Håper at jeg får se K igjen snart, savner deg så utrolig masse..
Julius vokser og vokser og vokser, hvor er tiden? Tenk da, han er 19 mnd nå.. ææææ..
Blitt litt flink til å prate, kommer med nye ord hele tiden. =) er ikke alltid jeg forstår hva han sier, men det kommer seg nok. =)
Lurer på om jeg skal ha han i barnehage etterhvert da, må som sagt bare finne ut hvor vi skal bo først.. Og håper at vi finner ut av det før jul iallefall..
Den er jo rett rundt hjørnet nå..
Kjetil skal ha Julius i jula, lurer på hvordan det skal gå... :O Ikke vant med å være så lenge uten han jeg. :O Veit heller ikke hvor jeg skal være i jula.. *sukk*
mye å tenke på gitt, og Julegaver til venner og familie, sukk...
Julestemninga er borte, og ikke veit jeg om den kommer heller.. *juleånden, kom over meg*
Får krysse fingrene og håpe tror jeg, hehe ;)
Men nå lurer på om jeg skal avslutte her, å begynne å lage litt mat til gullet mitt som tar seg en blund.. den blunden har vært over 1 time nå, så han våkner nok snart regner jeg med. =)
Ha en SUPER dag alle lesere, håper at dere har det minst like bra som jeg har det. :D
Tattà and Sayanora fra Marita. ;)
Har det ganske bra for tiden, forelska, kjærligheten vokser, jeg skal flytte etterhvert, må bare finne meg en plass å bo først, men søken er påbegynt, hehe...
Flytte litt mer sentralt tenker jeg meg, skal gjøre godt det. =)
Litt mer å finne på da kanskje. =) Og så skal jeg prøve å komme meg litt nærmere gutten min som jeg har blitt så inderlig glad i. :D
Nei, vi er fortsatt ikke sammen, selvom det kanskje virker sånn.. TID er en god ting å ha! =)
2 mnd +++ har nå gått, skulle ikke tro at det virkelig har gått så fort, men det har det gitt..
Er vel noe som heter det at tiden flyr fort når en har det godt. ;)
Hadde besøk av K i helga, å GUD d var godt. =) Selv om vi var ganske ødelagte på søndag begge 2, hehe :p
Ikke noe rart med tanke på at vi holdt på inne på et lite kjøkken fra kl var 1 til i 10 tiden på kvelden. Hjalp Alice (min nåværende husvært) med å servere og ordne bursdagsselskap for henne.. *hipp hurra*
Håper at jeg får se K igjen snart, savner deg så utrolig masse..
Julius vokser og vokser og vokser, hvor er tiden? Tenk da, han er 19 mnd nå.. ææææ..
Blitt litt flink til å prate, kommer med nye ord hele tiden. =) er ikke alltid jeg forstår hva han sier, men det kommer seg nok. =)
Lurer på om jeg skal ha han i barnehage etterhvert da, må som sagt bare finne ut hvor vi skal bo først.. Og håper at vi finner ut av det før jul iallefall..
Den er jo rett rundt hjørnet nå..
Kjetil skal ha Julius i jula, lurer på hvordan det skal gå... :O Ikke vant med å være så lenge uten han jeg. :O Veit heller ikke hvor jeg skal være i jula.. *sukk*
mye å tenke på gitt, og Julegaver til venner og familie, sukk...
Julestemninga er borte, og ikke veit jeg om den kommer heller.. *juleånden, kom over meg*
Får krysse fingrene og håpe tror jeg, hehe ;)
Men nå lurer på om jeg skal avslutte her, å begynne å lage litt mat til gullet mitt som tar seg en blund.. den blunden har vært over 1 time nå, så han våkner nok snart regner jeg med. =)
Ha en SUPER dag alle lesere, håper at dere har det minst like bra som jeg har det. :D
Tattà and Sayanora fra Marita. ;)
tirsdag 29. september 2009
hmm
Nå er vinteren på vei inn for fullt her gitt.. Iskaldt ute idag.. Men godt også.. :D
Så nå har jeg tent mange telys, fyrt opp i peisen, og sitter foran dataen med rolig musikk, slapper av, og blogger å smurfer litt på nettet. =)
Julius har begynt å bli syk.. :S Håper ikke at det blir så veldig ille, for han sin del.. =)
La seg med litt snufsete nese, men har nesedråper og paracet klart, om det skulle bli alt for ille.
Bestilte vinterklær til han idag, så nå kan vi gjøre oss klar for en skikkelig vinter, uten en kald kropp. :p
Så blir nok mye utetid i vinter, bare jeg får dilla meg til å kjøpe en termodress til meg selv, haha, kanskje på tide, med tanke på at jeg nå er 21???
Har aldri vært sånn skikkelig ute menneske, MEN jeg har planer om å endre på det, om ikke annet, prøve iallefall. ;)
Har det iallefall utrolig bra om dagene, og får det nok enda bedre om en 2 ukers tid. :D Da kommer gutten min hjem.. <3 skal bli så utrolig godt å se han igjen.. :D
Bare for å avkrefte det med en gang, så er vi ikke sammen, men vi sikter mot den veien med tid og stunder.. <3 er iallefall utrolig glad i deg, du veit selv hvem du er! :D
Livet mitt har aldri vært bedre egentlig, vekta er på vei ned hos meg, Julius vokser og vokser,kjærligheten vokser, begynner å få litt mer orden på økonomien min, så dette er supert folkens! :D
Håper jeg kommer meg gjennom denne vinteren, uten å være så mye syk.. :O
Det er litt kjipt hvis jeg skal være det.. :O
Driver fortsatt å ser etter en plass å bo, men det er jaggu ikke lett..
Ringte på ei leilighet i Elnesvågen igår (et tettsted her for de som ikke veit d), stor ny leilighet..
Pris? Nei, ikke mer en 9500 i mnd... Jeg trodde seriøst jeg skulle STEILE baklengs 100 meter når jeg snakka med utleiemannen.. Hva faen tenkte jeg, det er jo Molde pris det, MIDT i sentrum..
Nei, veit du meg faen meg hva.. Et sted går grensa.. NEKTER å la over halve mnd lønna mi gå til husleie.. kommer ITTE på tale..
Så det er bare for meg å leite videre..Håper iallefall at jeg finner noe litt mer sentralt snart.. Litt kjedelige dager av og til, hehe.. *hint hint hint* JEG VIL HA BESØK!!!!!!! heh
Men nå er det på tide å avslutte her, er egentlig ganske trøtt, men skal få høre stemmen til gutten min seinere, gleder meg så utrolig masse, så her er det bare å holde seg våken.. :D
*den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves* sies det.. :p
Men kos dere masse videre ut i denne tirsdagskvelden.. ;)
Tattaaa, and sayanora all readers!! =)
Så nå har jeg tent mange telys, fyrt opp i peisen, og sitter foran dataen med rolig musikk, slapper av, og blogger å smurfer litt på nettet. =)
Julius har begynt å bli syk.. :S Håper ikke at det blir så veldig ille, for han sin del.. =)
La seg med litt snufsete nese, men har nesedråper og paracet klart, om det skulle bli alt for ille.
Bestilte vinterklær til han idag, så nå kan vi gjøre oss klar for en skikkelig vinter, uten en kald kropp. :p
Så blir nok mye utetid i vinter, bare jeg får dilla meg til å kjøpe en termodress til meg selv, haha, kanskje på tide, med tanke på at jeg nå er 21???
Har aldri vært sånn skikkelig ute menneske, MEN jeg har planer om å endre på det, om ikke annet, prøve iallefall. ;)
Har det iallefall utrolig bra om dagene, og får det nok enda bedre om en 2 ukers tid. :D Da kommer gutten min hjem.. <3 skal bli så utrolig godt å se han igjen.. :D
Bare for å avkrefte det med en gang, så er vi ikke sammen, men vi sikter mot den veien med tid og stunder.. <3 er iallefall utrolig glad i deg, du veit selv hvem du er! :D
Livet mitt har aldri vært bedre egentlig, vekta er på vei ned hos meg, Julius vokser og vokser,kjærligheten vokser, begynner å få litt mer orden på økonomien min, så dette er supert folkens! :D
Håper jeg kommer meg gjennom denne vinteren, uten å være så mye syk.. :O
Det er litt kjipt hvis jeg skal være det.. :O
Driver fortsatt å ser etter en plass å bo, men det er jaggu ikke lett..
Ringte på ei leilighet i Elnesvågen igår (et tettsted her for de som ikke veit d), stor ny leilighet..
Pris? Nei, ikke mer en 9500 i mnd... Jeg trodde seriøst jeg skulle STEILE baklengs 100 meter når jeg snakka med utleiemannen.. Hva faen tenkte jeg, det er jo Molde pris det, MIDT i sentrum..
Nei, veit du meg faen meg hva.. Et sted går grensa.. NEKTER å la over halve mnd lønna mi gå til husleie.. kommer ITTE på tale..
Så det er bare for meg å leite videre..Håper iallefall at jeg finner noe litt mer sentralt snart.. Litt kjedelige dager av og til, hehe.. *hint hint hint* JEG VIL HA BESØK!!!!!!! heh
Men nå er det på tide å avslutte her, er egentlig ganske trøtt, men skal få høre stemmen til gutten min seinere, gleder meg så utrolig masse, så her er det bare å holde seg våken.. :D
*den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves* sies det.. :p
Men kos dere masse videre ut i denne tirsdagskvelden.. ;)
Tattaaa, and sayanora all readers!! =)
mandag 28. september 2009
Et dikt jeg har skrevet til gutten min. <3
Du veit selv hvem du er, og du fortjener hvert et ord som står her!
Love you!
As the days go by,
the stronger my feelings get.
My love for you, gets bigger by the day,
so thank you, for being you!
I've never felt this things before.
Not like this.... never....
It feels so good, so warm and loving.
You make me smile and giggle,
I'm in love!
When I say I love you, it has a meaning.
I'm saying that I love you, and I allways will.
The words are strong, and so are my feelings for you.
I hope when time is right,
that I'll be yours, and you'll be mine.
I love you ♥
Love you!
As the days go by,
the stronger my feelings get.
My love for you, gets bigger by the day,
so thank you, for being you!
I've never felt this things before.
Not like this.... never....
It feels so good, so warm and loving.
You make me smile and giggle,
I'm in love!
When I say I love you, it has a meaning.
I'm saying that I love you, and I allways will.
The words are strong, and so are my feelings for you.
I hope when time is right,
that I'll be yours, and you'll be mine.
I love you ♥
søndag 27. september 2009
Da var helgen over
For denne gang..=)
Har hatt ei super helg, og det ser ut til at Julius har kosa seg med pappa'n sin og søskene sine.. :D
Fredagen så var jeg på fest med Lena, nesten sånn at det var alt for mange folk der.. :O
Og så full som jeg ble, så fant jeg ut det at jeg skulle gå hjem, siden det bare er et par km hjem til senga mi. Det var kaldt, vondt og MØRKT. Men hadde en utrolig søt,varm og god stemme på øret, så da gikk det bra. :D Savner deg pus, gleder meg til du kommer hjem igjen.. :D
Litt under halveis i turen, så slengte jeg av meg skoene, tok de i hånden, og gikk videre mot senga. Litt for mye å drikke, så at jeg var en fare i trafikken, skal jeg trygt skrive under på
Men morsomt?? JA :D
Kom meg endelig i seng, etter en "lang", men koselig tur hjem.
Brukte vel ca en halvtime tre kvarter hjem.. :p ting tar tid i fylla, høhø :p
Lørdagen kom, å forma? Nei, den snakker vi rett og slett ikke om....
Kort fortalt, sløving på max, junk food (takk IBO), og masse snavvel og godt.. :p
Hadde besøk av mamma av alle ting, og da satt vi å så på X faktor..
Fortsatt max sløving, og masse koselige meldinger fra min sin <3<3<3<3<3<3..
Vi er ikke sammen enda, men ting sikter iallefall den veien. :D Har det bare så utrolig bra om dagene. :D
Han ringte meg før jeg skulle legge meg igår, stopptørn og alkohol, var en morsom kombinasjon.. ;D
og ikke minst veldig søte,varme og kjærlige ord.. :D
Julius og K gjør dagene mine verdt å leve.. :D uten tvil.. ;)
*kjempe glad i dere*
Er 2 uker igjen nå.. :D:D
Gleder meg så ufattelig mye til jeg får se deg igjen.. :D
*marita er en god smule forelska* er som en fjortiss igjen, hehe, insane. :D
Jeg har det så bra,
jeg er så glad!
Jeg må takke deg,
for at du er deg selv
for at du tar meg for den
jeg er..
Jeg er glad i deg..
VELDIG glad i deg!
Håper at du med tid og stunder,
...blir min.. <3
Da er jeg nok ganske sikker på at jeg er verdens mest heldigste jente. :D
På tide å avslutte her nå, en liten pode som vil ha nam nam skåla mi. :p
Så jeg må gjemme den bort, hehe
Cherio.. ;D
Har hatt ei super helg, og det ser ut til at Julius har kosa seg med pappa'n sin og søskene sine.. :D
Fredagen så var jeg på fest med Lena, nesten sånn at det var alt for mange folk der.. :O
Og så full som jeg ble, så fant jeg ut det at jeg skulle gå hjem, siden det bare er et par km hjem til senga mi. Det var kaldt, vondt og MØRKT. Men hadde en utrolig søt,varm og god stemme på øret, så da gikk det bra. :D Savner deg pus, gleder meg til du kommer hjem igjen.. :D
Litt under halveis i turen, så slengte jeg av meg skoene, tok de i hånden, og gikk videre mot senga. Litt for mye å drikke, så at jeg var en fare i trafikken, skal jeg trygt skrive under på
Men morsomt?? JA :D
Kom meg endelig i seng, etter en "lang", men koselig tur hjem.
Brukte vel ca en halvtime tre kvarter hjem.. :p ting tar tid i fylla, høhø :p
Lørdagen kom, å forma? Nei, den snakker vi rett og slett ikke om....
Kort fortalt, sløving på max, junk food (takk IBO), og masse snavvel og godt.. :p
Hadde besøk av mamma av alle ting, og da satt vi å så på X faktor..
Fortsatt max sløving, og masse koselige meldinger fra min sin <3<3<3<3<3<3..
Vi er ikke sammen enda, men ting sikter iallefall den veien. :D Har det bare så utrolig bra om dagene. :D
Han ringte meg før jeg skulle legge meg igår, stopptørn og alkohol, var en morsom kombinasjon.. ;D
og ikke minst veldig søte,varme og kjærlige ord.. :D
Julius og K gjør dagene mine verdt å leve.. :D uten tvil.. ;)
*kjempe glad i dere*
Er 2 uker igjen nå.. :D:D
Gleder meg så ufattelig mye til jeg får se deg igjen.. :D
*marita er en god smule forelska* er som en fjortiss igjen, hehe, insane. :D
Jeg har det så bra,
jeg er så glad!
Jeg må takke deg,
for at du er deg selv
for at du tar meg for den
jeg er..
Jeg er glad i deg..
VELDIG glad i deg!
Håper at du med tid og stunder,
...blir min.. <3
Da er jeg nok ganske sikker på at jeg er verdens mest heldigste jente. :D
På tide å avslutte her nå, en liten pode som vil ha nam nam skåla mi. :p
Så jeg må gjemme den bort, hehe
Cherio.. ;D
lørdag 26. september 2009
Vennskap...
Hva legger du i et ekte vennskap?
Falskhet?
Nei..
Løgn og bedrag?
Definitivt nei...
I et vennskap skal man legge sin sjel, troskap, varme og glede.
Stille opp for hverandre når en trenger det.
Enkle ord er ofte nok.
Jeg er glad i deg, bryr meg om deg!
Et vennskal skal ikke være enveis..
Det skal være et felleskap,
En må gi for å kunne få.
Så varme tanker jeg sender dere,
TAKK!
takk, for at dere er til....
Det eneste en kan velge selv,
er ens venner..
Og siden dere er endel av mitt liv,
sier sitt.
Jeg kan med hånden på hjertet si,
at dere er den ekte definisjonen av
.........et ekte vennskap.....
onsdag 23. september 2009
Happy Time.. :D
Da har jeg barnefri, musikken står på full guffe her, timbaland for å være litt nøyaktig.. ;)
Er endel forskjellig på spillelisten min nå, så det varierer nok.. =)
Har det utrolig bra om dagene.. :D
Julius har begynt å gå, jeg har blitt en knisende fjortiss igjen.. *hihi*
og det er takket være en spesiell person som kom inn i livet mitt.. :)
Har en spennende tid i vente, krysser fingre og tær for at det kommer til å gå bra..=)
*glad i deg vennen min*
Driver fortsatt å leter etter noe litt mer sentralt, men det er jommen ikke lett skal jeg si deg, får bare håpe at jeg finner noe snart. =)
Ja, tilbake til det med Julius ( min sønn ).. Jeg er bare så utrolig stolt av han.. :D
Plutselig så reiste han seg opp for å gå... Så både idag og igår så løp han rundt på stua, kjøkkenet og gangen, med hendene på magen, smokken på snei, og roper å hyler så best som han kan..
Hehe.. Bråkete, men høyt elsket gutt.. :D
Aner IKKE hva jeg skulle gjort uten han..
Han er min sønn, og mitt liv.. <3
Nei, nå får jeg vel svinge rundt moppen litt her.. *ugg*
Får drømme meg litt bort i samme slengen, så blir jeg nok ferdig på et blunk.. ;)
cherio people.. ;)
Julius på vandring, uten smokken vel og merke :p
Er endel forskjellig på spillelisten min nå, så det varierer nok.. =)
Har det utrolig bra om dagene.. :D
Julius har begynt å gå, jeg har blitt en knisende fjortiss igjen.. *hihi*
og det er takket være en spesiell person som kom inn i livet mitt.. :)
Har en spennende tid i vente, krysser fingre og tær for at det kommer til å gå bra..=)
*glad i deg vennen min*
Driver fortsatt å leter etter noe litt mer sentralt, men det er jommen ikke lett skal jeg si deg, får bare håpe at jeg finner noe snart. =)
Ja, tilbake til det med Julius ( min sønn ).. Jeg er bare så utrolig stolt av han.. :D
Plutselig så reiste han seg opp for å gå... Så både idag og igår så løp han rundt på stua, kjøkkenet og gangen, med hendene på magen, smokken på snei, og roper å hyler så best som han kan..
Hehe.. Bråkete, men høyt elsket gutt.. :D
Aner IKKE hva jeg skulle gjort uten han..
Han er min sønn, og mitt liv.. <3
Nei, nå får jeg vel svinge rundt moppen litt her.. *ugg*
Får drømme meg litt bort i samme slengen, så blir jeg nok ferdig på et blunk.. ;)
cherio people.. ;)
Julius på vandring, uten smokken vel og merke :p
onsdag 16. september 2009
Bilder
Har fått smaken for bildetaking igjen... men kunne gjerne hatt et bedre kamera, hehe..
Legger ut noen bilder nå, som jeg har tatt med mitt lille digitalkamera.. Ikke den beste oppløsninga, men hey, det funker jo fordi :P
Ellers så går det bare bra om dagene.. Tenker mer og mer på hvor jeg vil bosette meg, men finner ikke ut noe, hehe
Ting tar tid, og den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves..=)
But the future is looking better.. ;)
Julius går mer og mer, jeg er bare så stolt.. :D
Kunne ikke hatt en bedre sønn.. :)
*lille rampen..* ;)
Her er bildene som lovt, og med dette, ønsker jeg deg en fin dag videre. ;)





Legger ut noen bilder nå, som jeg har tatt med mitt lille digitalkamera.. Ikke den beste oppløsninga, men hey, det funker jo fordi :P
Ellers så går det bare bra om dagene.. Tenker mer og mer på hvor jeg vil bosette meg, men finner ikke ut noe, hehe
Ting tar tid, og den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves..=)
But the future is looking better.. ;)
Julius går mer og mer, jeg er bare så stolt.. :D
Kunne ikke hatt en bedre sønn.. :)
*lille rampen..* ;)
Her er bildene som lovt, og med dette, ønsker jeg deg en fin dag videre. ;)
torsdag 10. september 2009
Det var en gang.. Nei.. Det hendte i de dager...
Jeg tenker og tenker for å prøve å finne starten på fortellingen som skal forklare mine 21 år her på jorden..
Men jeg ga opp, av de enkle grunn at en historie eller en fortelling gjerne skal være positiv, noe å huske, og det skal være NOE å gjenfortelle.. Noe som folk vil huske, men ikke MÅ huske.
Det jeg har å gjenfortelle, hvis du ser bort fra de 2 siste årene, så er det ikke så mye positivt.
Ikke som jeg kan huske nå, ingen spesielle hendelser, utenom å vinne en telefon når jeg var 16, masse fyll og fanteri, og en hel del masse tull å faen...
Ser på meg selv som det sorte fåret i familien.. Om jeg er det, spør du?
Jeg veit ikke, men JEG føler det sånn..
Og det er ikke så mye å fortelle engang litt av..
Kunne kanskje fortalt deg om alle de gangene jeg ble bilsyk og kasta opp bare jeg satte meg i en bil?
Ja, nei, det har seg sånn at...
Nei, ikke noe å fortelle der heller...
Men hvis det skulle vært noe å fortelle, så måtte det vært fra de siste årene..
Fra den dagen jeg fant ut at jeg var gravid, og til den dag idag.
Livet har gitt meg verdens største gave, og jeg kunne ALDRI greid meg uten..
Alle stundene med soving med deg på magen min, leking, gåturer, nye tenner, skriking, bleieskift, og ikke minst latter og glede..
Før hata jeg livet.. Men nå?
Nei, nå ELSKER jeg livet..
Selv om ikke livet alltid smiler til meg, så smiler jeg uansett med beste evne tilbake
Er selvfølgelig ting jeg savner i livet mitt, Men jeg gjør det beste ut at det jeg har, og jeg har det bra..
DERFOR smiler jeg til verden og livet.. Og nå består livet mitt.. Nei, det blir feil å si..
Nå ER livet mitt, ja, livet mitt er min sønn
*Julius-Renè, jeg elsker deg høyere enn universet greier å strekke seg*
Jeg skjønner nå meningen med en mors kjærlighet..
Siden livet mitt, nå er så bra, vil jeg gjerne ha en å dele det med.
En som er der for meg, og en jeg kan være der for.
En som støtter meg, og som jeg kan støtte.
En jeg kan le,smile,tulle, kose og gråte sammen med..
Jeg har alltid sagt at jeg har tid, jeg har jo ganske mye tid egentlig..
Men kjenner ensomheten, og det savnet etter å ha noen foruten JR..
Håper at jeg finner min store kjærlighet, en som jeg kan kalle min..
Det sies at den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.. ;)
Gleder meg til å se hva livet har planlagt og bestemt..
Fremtiden er det ingen som veit noe om..
Livet mitt består ikke av det negative som har hendt meg.
Livet mitt består av den jeg er nå idag,
Fortiden min viser meg hvordan jeg IKKE skal være.
Folk sier til meg at de fatter ikke hvordan jeg kan være så "sterk" som jeg er..
Ikke fysisk, men psykisk.. Og hvordan jeg gjør noe positivt ut av noe som kan være ganske negativt.
Det er fordi at jeg ikke vil være den som går med hodet i grusen, og syns synd på meg selv.
Jeg vil gå med hodet hevet, "vise folk at her er jeg", og ikke den som skjuler seg, og holder seg i bakgrunnen..
Ikke at jeg er så sinnsykt selvgod at det gjør noe, men du skjønner sikkert hva jeg mener. :)
*Now, that the time has passed,
I've realised one thing.
Life, ain't so bad as you may think*



Men jeg ga opp, av de enkle grunn at en historie eller en fortelling gjerne skal være positiv, noe å huske, og det skal være NOE å gjenfortelle.. Noe som folk vil huske, men ikke MÅ huske.
Det jeg har å gjenfortelle, hvis du ser bort fra de 2 siste årene, så er det ikke så mye positivt.
Ikke som jeg kan huske nå, ingen spesielle hendelser, utenom å vinne en telefon når jeg var 16, masse fyll og fanteri, og en hel del masse tull å faen...
Ser på meg selv som det sorte fåret i familien.. Om jeg er det, spør du?
Jeg veit ikke, men JEG føler det sånn..
Og det er ikke så mye å fortelle engang litt av..
Kunne kanskje fortalt deg om alle de gangene jeg ble bilsyk og kasta opp bare jeg satte meg i en bil?
Ja, nei, det har seg sånn at...
Nei, ikke noe å fortelle der heller...
Men hvis det skulle vært noe å fortelle, så måtte det vært fra de siste årene..
Fra den dagen jeg fant ut at jeg var gravid, og til den dag idag.
Livet har gitt meg verdens største gave, og jeg kunne ALDRI greid meg uten..
Alle stundene med soving med deg på magen min, leking, gåturer, nye tenner, skriking, bleieskift, og ikke minst latter og glede..
Før hata jeg livet.. Men nå?
Nei, nå ELSKER jeg livet..
Selv om ikke livet alltid smiler til meg, så smiler jeg uansett med beste evne tilbake
Er selvfølgelig ting jeg savner i livet mitt, Men jeg gjør det beste ut at det jeg har, og jeg har det bra..
DERFOR smiler jeg til verden og livet.. Og nå består livet mitt.. Nei, det blir feil å si..
Nå ER livet mitt, ja, livet mitt er min sønn
*Julius-Renè, jeg elsker deg høyere enn universet greier å strekke seg*
Jeg skjønner nå meningen med en mors kjærlighet..
Siden livet mitt, nå er så bra, vil jeg gjerne ha en å dele det med.
En som er der for meg, og en jeg kan være der for.
En som støtter meg, og som jeg kan støtte.
En jeg kan le,smile,tulle, kose og gråte sammen med..
Jeg har alltid sagt at jeg har tid, jeg har jo ganske mye tid egentlig..
Men kjenner ensomheten, og det savnet etter å ha noen foruten JR..
Håper at jeg finner min store kjærlighet, en som jeg kan kalle min..
Det sies at den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.. ;)
Gleder meg til å se hva livet har planlagt og bestemt..
Fremtiden er det ingen som veit noe om..
Livet mitt består ikke av det negative som har hendt meg.
Livet mitt består av den jeg er nå idag,
Fortiden min viser meg hvordan jeg IKKE skal være.
Folk sier til meg at de fatter ikke hvordan jeg kan være så "sterk" som jeg er..
Ikke fysisk, men psykisk.. Og hvordan jeg gjør noe positivt ut av noe som kan være ganske negativt.
Det er fordi at jeg ikke vil være den som går med hodet i grusen, og syns synd på meg selv.
Jeg vil gå med hodet hevet, "vise folk at her er jeg", og ikke den som skjuler seg, og holder seg i bakgrunnen..
Ikke at jeg er så sinnsykt selvgod at det gjør noe, men du skjønner sikkert hva jeg mener. :)
*Now, that the time has passed,
I've realised one thing.
Life, ain't so bad as you may think*
Den siste tiden...
På tide å skrive litt tror jeg.. :)
Den siste tiden har igrunn vært super, men dog noget ensomt.
Lurer på å flytte, eller skal vel flytte.. Er ikke bygd for å være alene kjenner jeg..
Men er ikke alene heller, har jo sjarmøren min.. ;)
Han vokser og vokser, blir mer og mer sta, og er og forblir min største kjærlighet...
*mamma elsker deg høyere enn universet strekker seg*

Foruten det, så begynner jeg å bli litt mer fornøyd med meg selv.. hehe
høres selvgod ut, men det får bare våge seg..
Har nå gått ned over 16 kilo siden februar, og stolt!
Er fortsatt en god del som skal bort, men jeg er på vei bort til den nye og bedre Marita..

Skal bli spennende og se hva som kommer til å skje fremover, har mye å ta tak i, har jo også blitt glad i en, bare litt kjipt at det som har skjedd, er skjedd..
Men hey, tiden vil vise, har blitt enige om ting, så hva som skjer, skal som sagt bli spennende å se.. :P
Jeg håper iallefall... Du veit selv hvem du er.. *glad i deg*
Aner ikke helt hva mer jeg skal skrive nå, så tror jeg sier at det er nok.. Kan heller slenge med noen nyere bilder. ;)
Cherioo=)





Den siste tiden har igrunn vært super, men dog noget ensomt.
Lurer på å flytte, eller skal vel flytte.. Er ikke bygd for å være alene kjenner jeg..
Men er ikke alene heller, har jo sjarmøren min.. ;)
Han vokser og vokser, blir mer og mer sta, og er og forblir min største kjærlighet...
*mamma elsker deg høyere enn universet strekker seg*
Foruten det, så begynner jeg å bli litt mer fornøyd med meg selv.. hehe
høres selvgod ut, men det får bare våge seg..
Har nå gått ned over 16 kilo siden februar, og stolt!
Er fortsatt en god del som skal bort, men jeg er på vei bort til den nye og bedre Marita..
Skal bli spennende og se hva som kommer til å skje fremover, har mye å ta tak i, har jo også blitt glad i en, bare litt kjipt at det som har skjedd, er skjedd..
Men hey, tiden vil vise, har blitt enige om ting, så hva som skjer, skal som sagt bli spennende å se.. :P
Jeg håper iallefall... Du veit selv hvem du er.. *glad i deg*
Aner ikke helt hva mer jeg skal skrive nå, så tror jeg sier at det er nok.. Kan heller slenge med noen nyere bilder. ;)
Cherioo=)
torsdag 27. august 2009
Jai ikke shønna noe som helst no mer...
Fatter ikke at det virkelig skal gå an å holde på slik som visse gjør..
Det er ikke bare meg det går utover, men det er faktisk barn i bilde også..
Og ikke bare min sønn, men er andre barn her også..
How the hell is this gonna work!!??
Fortsetter det slik som dette, så må jeg bli streng, og ikke minst sta..
I only have one fucking thing 2 say... Revenge is so fucking SWEET!!
Kan egentlig ikke gjøre noe annet enn å le egentlig.. :p
Det er ikke bare meg det går utover, men det er faktisk barn i bilde også..
Og ikke bare min sønn, men er andre barn her også..
How the hell is this gonna work!!??
Fortsetter det slik som dette, så må jeg bli streng, og ikke minst sta..
I only have one fucking thing 2 say... Revenge is so fucking SWEET!!
Kan egentlig ikke gjøre noe annet enn å le egentlig.. :p
tirsdag 21. juli 2009
Sterke ord, fra en god venn.. Du veit selv hvem du er.
Jeg hørte på en sang på vei hjem fra jobb i dag. Postgirobyggets ”Arne”.
En sang om døden, og hvor brått den kommer. Hvor sårbare vi mennesker er. En ørliten feil, ett øyeblikks uoppmerksomhet. Det skal ikke mer til.
Så jeg begynte å tenke. På livet. Døden. Så filmen ”Hancock” mens jeg spiste middag. Om en superhelt som blir dødelig når han nærmer seg den han elsker. På slutten, rømmer han unna henne, så hun kan leve. Han rømmer fra den han elsker, så hun kan leve. Ett liv fylt av tvetydige tanker. Så lenge de er adskilt, vil ingen av dem dø.
Men er ett evig liv uten noen å elske verdt noe?
Jeg har vært nærme døden. Flere ganger. Jeg har vel hatt det man kaller englevakt. Krasjet i 150 km/t. Krabbet ut av bilen uskadd. Man kunne ikke se hva slags bil det v ar etterpå. Bare at den var rød. Det kostet meg betinget fengselsstraff, 8 mnd uten lappen og jeg er først i september ferdig med å betale ned lånet. Men jeg lever.
Jeg skulle ikke levd. Men jeg stirret døden i hvitøyet og hånflirte.
Jeg har nesten klatret opp og jobbet på spenningsførende høyspenningslinjer. Takk gud for forskriftene og vaner. Jeg skulle ikke overlevd den dagen heller. Hadde jeg klatret opp og jobbet, tatt på strømmen, ville jeg vært død nå. Men jeg lever. Igjen stirret jeg døden i hvitøyet. Han tok meg ikke den gangen heller.
Så hva betyr egentlig det? De fleste kan nok tenke seg en eller to situasjoner hvor de har hatt flaks. På tv kan man høre om de som nesten ble drept. Hvordan de setter mer pris på livet etterpå. Hvordan hver dag er en gave.
Tenker ikke sånn jeg. Hvorfor ikke? Jeg vet ikke. Når jeg tenker tilbake, så får jeg grøsninger. Nærmere kommer man ikke, tror jeg. Men jeg tror jeg hadde blitt sprø skulle jeg tenkt på det hele tiden. Jeg mener, jeg er ute og kjører hver dag. Jeg jobber med strøm til daglig. Skal jeg tenke at hver gang jeg møter en trailer på veien så har jeg flaks som ikke treffer den? Eller at jeg har flaks som kommer levende hjem fra jobb?
Selvfølgelig ikke. Det jeg derimot skal, er å følge den stemmen i hodet mitt, den som sier fornuftige ting hele tiden. Bruke sikkerhetsbeltet. Følge forskrifter. Sørge for at det jeg har kontroll over sikrer meg på best mulig måte. I tilfelle noe uforutsett skulle skje.
Når det er min tid, så er det min tid og det er ikke noe jeg kan gjøre med det. Det eneste jeg håper, er at jeg ikke ligger på ett sykehus eller gamlehjem og visner vekk. Jeg har sett nok av det til å ikke ville havne der selv. Så når det er min tid, vil jeg at det skal skje raskt. Jeg orker ikke ligge der fastlenket i en seng mens de jeg er glad i ser at jeg forsvinner sakte men sikkert. At det som ligger i sengen bare er en skygge av hva jeg er. Den tanken orker jeg ikke.
Postgirobygget synger om at Arne er lykkelig. Så lykkelig han aldri har vært. Tenk å kunne dø lykkelig? Vite at når jeg dør, så har jeg det bra. Ingen bekymringer, ingen ensomhet, ingen vonde tanker. Bare lykkelig. Etter å ha levd ett bra liv. At folk rundt meg aldri glemmer meg.
Det må jo være en bra ting? At folk sier om meg etter at jeg er død at Rune, det var en flott kar. Snill, hjelpsom. Ett fantastisk menneske. En sånn som alltid stilte opp. Håper at folk kommer til å tenke sånn. Ikke savne meg så mye så lenge at det river. Men huske at jeg har vært der. For å hjelpe. Støtte. At folk savner meg fordi de savner selskapet, rådene, kompetansen, hjelpen. Og latteren. Håper folk kommer til å huske meg med ett smil. I det hele og store, at jeg blir husket som en likendes kar.
I det siste har jeg tenkt mye på livet. På døden. Det å være lykkelig. Det er på tide å få det ut av systemet. Ikke på tide å dø altså. Men få tankene ned her, så jeg kan få dem ut av hodet. Jeg tror ikke det er bra å tenke for mye på døden. På livet derimot, det er bra å tenke på. På hva jeg vil oppnå. At jeg også vil finne lykken. Våkne opp hver dag resten av livet og ha det bra. Med meg selv. Med folk rundt meg.
Tenk så heldige de er. De som kan våkne hver morgen og ha fred.
Som har alt. Noen å elske. Penger nok til mat, klær og en liten ferietur innimellom. Barn som de får oppdratt til å være flott ungdom, og enda flottere voksne mennesker. Sitt eget hus. En jobb de trives i. Det er en flott ting å kunne glede seg til jobb hver morgen. Det er det mange som ikke gjør. Det er mange som gruer seg. Til å jobbe. Til å gjøre det de må gjøre hver dag i de neste femti årene. Stakkars mennesker.
Men ja. Tenk det. Kunne ha det som er nevnt ovenfor. Jeg hadde nok vært mer enn fornøyd med å våkne hver morgen og se bort på noen jeg elsker. Så mye at jeg ville ofret alt for henne. Til og med ofret livet. For at hun skulle leve videre. Er det en vill fantasi å ha? Kanskje. Men hvis jeg selv kunne velge hvordan, så ville jeg nok dødd mens jeg reddet noens liv. Melodramatisk kanskje. Men… Tenk deg. Å vite at selv om du dør, noe vi alle uunngåelig skal, så er det noen som lever videre. Men kanskje jeg har sett for mye filmer fra Hollywood.
Det er nok det jeg savner mest i livet. Ikke det å dø for at noen skal leve, men å ha noen jeg elsker. Som elsker meg. Som sagt. Tenke seg til å våkne hver morgen, og det første man ser, er det flotteste, nydeligste mennesket som finnes. Som sover søtt. Eller som kanskje blir irritert fordi jeg ikke skrur av den vekkerklokka og kommer meg opp, så jeg har god tid i dag. Det har jeg sjelden. Når jeg skal på jobb, så er det timet og tilrettelagt. Våkner jeg to minutter sent, så blir det mye stress.
Men det er helt i orden om hun blir irritert av det, for jeg er sikker på at hun er søt når hun er irritert. Dessuten så er hun blid når jeg kommer hjem. Glad for å se meg. Noen ganger, ikke alltid, kanskje ett par ganger i uka så står middagen klar når jeg kommer hjem fra jobb.
Det er kjipt å alltid måtte ordne alt selv. Det er sikkert derfor jeg er så glad i å lage mat til andre. Jeg skal lage mat til henne også. Fordi hun er garntert verdt det. Sikkert ikke bare meg som har hatt en slitsom dag. Og når maten er spist og opvasken tatt, så skal jeg tilbringe tid med henne. Og sønnen min, hvis jeg får en. Om jeg får en datter, så skal eg tilbringe tid med henne. Men fram til jeg får et barn, skal jeg tilbringe tid med min kjære. Gå turer, snakke om alt og ingenting. Få henne til å le.
Ligge på sofaen og se film med henne. Sitte under ett felles ullteppe og lese hver vår bok mens jeg fraværende stryker henne på leggen. Fordi hun er verdt min stryking.
Når vi så har levd ett langt, lykkelig liv, sikkert med nedturer, så er det tid. Tid for å avslutte det jeg har hatt her.Tid for å dø. Men jeg klarer ikke bestemme meg for om jeg vil dø først eller sist. Dør jeg først, så slipper jeg smerten over å ha mistet en livslang partner. Slipper smerten over å være den som blir sittende tilbake og vente. Vente på min tid. Men.. Da må hun gjøre det samme. Vil jeg det? Vil jeg at min kjæreste paartner, venn og elsker skal sitte igjen i lang tid og savne meg? Ha det vondt fordi jeg er vekk?
Jeg tror ikke det. Men jeg har allerede opplevd å miste. Kjent savnet etter noen som er vekk. Jeg har ikke lyst til å kjenne det igjen, selv om jeg vet at jeg kommer til å ha det sånn. Folk jeg er glad i og bryr meg om, vil dø. Det er uunngåelig. Noen kommer til å bli revet brått bort. Så brått at det er ting man ikke får sagt, farvel man ikke får tatt. Tanker man ikke får delt. Plutselig er det for sent. Som med Arne. Drept brått av en stein fra en sprengningsulykke. Men han er lykkelig. Når han dør. Kanekje mine tanker, farvel og usagte ord må være usagte, sånn at noen kan dø lykkelige.
Andre kommer til å dø sakte. De kommer til å ligge på sykehus av ukjente grunner. De kommer til å ligge der og visne. Der får jeg god tid til å si det som skal sies, ta farvel. Fortelle mine tanker. På den andre siden, så må jeg lide. Jeg må se dem lide. Se dem se på meg at de ser for jævlig ut. Det er bare skinn og bein igjen. Kanskje de mister evnen til å snakke. De ligger der med lukkede øyne, så man vet ikke om de er våkne eller sover. Så man bare snakker. Om alt og ingenting. Og venter. På at døden skal komme som en befrielse. For dem og for oss som må være igjen.
Døden kan være vond. Døden kommer noen ganger og sparker oss hardt i magen. Plutslieg er de vekk. Et familiemedlem, en venn, en kollega. Som urettferdig og alt for brått blir revet vekk. Typisk i en tragisk ulykke. Eller de bare kollapser. Og igjen står vi. Med en ekkel, vond følelse i magen. Ting blir litt uvirkelig. De kan jo ikke være vekk?? Ikke nå? Jeg fikk jo aldri…
Men døden kan være en befrielse. En takknemlig situasjon. Rart å tenke på at noe så ugjenkallelig som døden kan kjennes befriende. Men for noen så er det bare godt å bli ferdig. Med smertene. Med ett vondt, altfor langt liv med for mange ubehagelige overraskelser. Det å måtte se at de du er glad i, har det vondt fordi de ser at du lider. Jeg liker ikke når andre har det vondt på grunn av meg. Jeg liker ikke å se folk som har det vondt, men ekstra ille er det når det er pga mege. Det er liksom min skyld at de gråter. Ikke får sove. Ikke får meg og mine vonde ting ut av hodete. Da tror jeg døden kan komme som en befrielse. Det er ugjenkallelig. Det er en total ende. Men en befrielse. Da slipper folk å ha det vondt. De kan komme seg videre med sine liv. Komme over meg. Eller de andre som har lidd.
Konklusjon? Det er ikke noen konklusjon. Det var aldri meningen å konkludere med noe som helst. Bare å få ut de tankene jeg hadde om livet. Og døden. Jeg håper bare at når det er min tid, så er jege klar. Klar for å forlate denne jorden. Klar for det som måtte vente etterpå. Og jeg håper at de rundt meg er klare. At min død kommer som en befrielse for dem. Men jeg skal ikke dø ennå. Jeg skal gjøre mye først. Hoppe i fallskjerm, få barn, kjøpe meg hus, finne noen å elske mer enn jeg elsker meg selv. Noen som er verdt ofre livet for.
Så jeg er ikke klar for å dø. Jeg er klar for livet. Jeg er ikke klar for å dø. Ikke ennå.
En sang om døden, og hvor brått den kommer. Hvor sårbare vi mennesker er. En ørliten feil, ett øyeblikks uoppmerksomhet. Det skal ikke mer til.
Så jeg begynte å tenke. På livet. Døden. Så filmen ”Hancock” mens jeg spiste middag. Om en superhelt som blir dødelig når han nærmer seg den han elsker. På slutten, rømmer han unna henne, så hun kan leve. Han rømmer fra den han elsker, så hun kan leve. Ett liv fylt av tvetydige tanker. Så lenge de er adskilt, vil ingen av dem dø.
Men er ett evig liv uten noen å elske verdt noe?
Jeg har vært nærme døden. Flere ganger. Jeg har vel hatt det man kaller englevakt. Krasjet i 150 km/t. Krabbet ut av bilen uskadd. Man kunne ikke se hva slags bil det v ar etterpå. Bare at den var rød. Det kostet meg betinget fengselsstraff, 8 mnd uten lappen og jeg er først i september ferdig med å betale ned lånet. Men jeg lever.
Jeg skulle ikke levd. Men jeg stirret døden i hvitøyet og hånflirte.
Jeg har nesten klatret opp og jobbet på spenningsførende høyspenningslinjer. Takk gud for forskriftene og vaner. Jeg skulle ikke overlevd den dagen heller. Hadde jeg klatret opp og jobbet, tatt på strømmen, ville jeg vært død nå. Men jeg lever. Igjen stirret jeg døden i hvitøyet. Han tok meg ikke den gangen heller.
Så hva betyr egentlig det? De fleste kan nok tenke seg en eller to situasjoner hvor de har hatt flaks. På tv kan man høre om de som nesten ble drept. Hvordan de setter mer pris på livet etterpå. Hvordan hver dag er en gave.
Tenker ikke sånn jeg. Hvorfor ikke? Jeg vet ikke. Når jeg tenker tilbake, så får jeg grøsninger. Nærmere kommer man ikke, tror jeg. Men jeg tror jeg hadde blitt sprø skulle jeg tenkt på det hele tiden. Jeg mener, jeg er ute og kjører hver dag. Jeg jobber med strøm til daglig. Skal jeg tenke at hver gang jeg møter en trailer på veien så har jeg flaks som ikke treffer den? Eller at jeg har flaks som kommer levende hjem fra jobb?
Selvfølgelig ikke. Det jeg derimot skal, er å følge den stemmen i hodet mitt, den som sier fornuftige ting hele tiden. Bruke sikkerhetsbeltet. Følge forskrifter. Sørge for at det jeg har kontroll over sikrer meg på best mulig måte. I tilfelle noe uforutsett skulle skje.
Når det er min tid, så er det min tid og det er ikke noe jeg kan gjøre med det. Det eneste jeg håper, er at jeg ikke ligger på ett sykehus eller gamlehjem og visner vekk. Jeg har sett nok av det til å ikke ville havne der selv. Så når det er min tid, vil jeg at det skal skje raskt. Jeg orker ikke ligge der fastlenket i en seng mens de jeg er glad i ser at jeg forsvinner sakte men sikkert. At det som ligger i sengen bare er en skygge av hva jeg er. Den tanken orker jeg ikke.
Postgirobygget synger om at Arne er lykkelig. Så lykkelig han aldri har vært. Tenk å kunne dø lykkelig? Vite at når jeg dør, så har jeg det bra. Ingen bekymringer, ingen ensomhet, ingen vonde tanker. Bare lykkelig. Etter å ha levd ett bra liv. At folk rundt meg aldri glemmer meg.
Det må jo være en bra ting? At folk sier om meg etter at jeg er død at Rune, det var en flott kar. Snill, hjelpsom. Ett fantastisk menneske. En sånn som alltid stilte opp. Håper at folk kommer til å tenke sånn. Ikke savne meg så mye så lenge at det river. Men huske at jeg har vært der. For å hjelpe. Støtte. At folk savner meg fordi de savner selskapet, rådene, kompetansen, hjelpen. Og latteren. Håper folk kommer til å huske meg med ett smil. I det hele og store, at jeg blir husket som en likendes kar.
I det siste har jeg tenkt mye på livet. På døden. Det å være lykkelig. Det er på tide å få det ut av systemet. Ikke på tide å dø altså. Men få tankene ned her, så jeg kan få dem ut av hodet. Jeg tror ikke det er bra å tenke for mye på døden. På livet derimot, det er bra å tenke på. På hva jeg vil oppnå. At jeg også vil finne lykken. Våkne opp hver dag resten av livet og ha det bra. Med meg selv. Med folk rundt meg.
Tenk så heldige de er. De som kan våkne hver morgen og ha fred.
Som har alt. Noen å elske. Penger nok til mat, klær og en liten ferietur innimellom. Barn som de får oppdratt til å være flott ungdom, og enda flottere voksne mennesker. Sitt eget hus. En jobb de trives i. Det er en flott ting å kunne glede seg til jobb hver morgen. Det er det mange som ikke gjør. Det er mange som gruer seg. Til å jobbe. Til å gjøre det de må gjøre hver dag i de neste femti årene. Stakkars mennesker.
Men ja. Tenk det. Kunne ha det som er nevnt ovenfor. Jeg hadde nok vært mer enn fornøyd med å våkne hver morgen og se bort på noen jeg elsker. Så mye at jeg ville ofret alt for henne. Til og med ofret livet. For at hun skulle leve videre. Er det en vill fantasi å ha? Kanskje. Men hvis jeg selv kunne velge hvordan, så ville jeg nok dødd mens jeg reddet noens liv. Melodramatisk kanskje. Men… Tenk deg. Å vite at selv om du dør, noe vi alle uunngåelig skal, så er det noen som lever videre. Men kanskje jeg har sett for mye filmer fra Hollywood.
Det er nok det jeg savner mest i livet. Ikke det å dø for at noen skal leve, men å ha noen jeg elsker. Som elsker meg. Som sagt. Tenke seg til å våkne hver morgen, og det første man ser, er det flotteste, nydeligste mennesket som finnes. Som sover søtt. Eller som kanskje blir irritert fordi jeg ikke skrur av den vekkerklokka og kommer meg opp, så jeg har god tid i dag. Det har jeg sjelden. Når jeg skal på jobb, så er det timet og tilrettelagt. Våkner jeg to minutter sent, så blir det mye stress.
Men det er helt i orden om hun blir irritert av det, for jeg er sikker på at hun er søt når hun er irritert. Dessuten så er hun blid når jeg kommer hjem. Glad for å se meg. Noen ganger, ikke alltid, kanskje ett par ganger i uka så står middagen klar når jeg kommer hjem fra jobb.
Det er kjipt å alltid måtte ordne alt selv. Det er sikkert derfor jeg er så glad i å lage mat til andre. Jeg skal lage mat til henne også. Fordi hun er garntert verdt det. Sikkert ikke bare meg som har hatt en slitsom dag. Og når maten er spist og opvasken tatt, så skal jeg tilbringe tid med henne. Og sønnen min, hvis jeg får en. Om jeg får en datter, så skal eg tilbringe tid med henne. Men fram til jeg får et barn, skal jeg tilbringe tid med min kjære. Gå turer, snakke om alt og ingenting. Få henne til å le.
Ligge på sofaen og se film med henne. Sitte under ett felles ullteppe og lese hver vår bok mens jeg fraværende stryker henne på leggen. Fordi hun er verdt min stryking.
Når vi så har levd ett langt, lykkelig liv, sikkert med nedturer, så er det tid. Tid for å avslutte det jeg har hatt her.Tid for å dø. Men jeg klarer ikke bestemme meg for om jeg vil dø først eller sist. Dør jeg først, så slipper jeg smerten over å ha mistet en livslang partner. Slipper smerten over å være den som blir sittende tilbake og vente. Vente på min tid. Men.. Da må hun gjøre det samme. Vil jeg det? Vil jeg at min kjæreste paartner, venn og elsker skal sitte igjen i lang tid og savne meg? Ha det vondt fordi jeg er vekk?
Jeg tror ikke det. Men jeg har allerede opplevd å miste. Kjent savnet etter noen som er vekk. Jeg har ikke lyst til å kjenne det igjen, selv om jeg vet at jeg kommer til å ha det sånn. Folk jeg er glad i og bryr meg om, vil dø. Det er uunngåelig. Noen kommer til å bli revet brått bort. Så brått at det er ting man ikke får sagt, farvel man ikke får tatt. Tanker man ikke får delt. Plutselig er det for sent. Som med Arne. Drept brått av en stein fra en sprengningsulykke. Men han er lykkelig. Når han dør. Kanekje mine tanker, farvel og usagte ord må være usagte, sånn at noen kan dø lykkelige.
Andre kommer til å dø sakte. De kommer til å ligge på sykehus av ukjente grunner. De kommer til å ligge der og visne. Der får jeg god tid til å si det som skal sies, ta farvel. Fortelle mine tanker. På den andre siden, så må jeg lide. Jeg må se dem lide. Se dem se på meg at de ser for jævlig ut. Det er bare skinn og bein igjen. Kanskje de mister evnen til å snakke. De ligger der med lukkede øyne, så man vet ikke om de er våkne eller sover. Så man bare snakker. Om alt og ingenting. Og venter. På at døden skal komme som en befrielse. For dem og for oss som må være igjen.
Døden kan være vond. Døden kommer noen ganger og sparker oss hardt i magen. Plutslieg er de vekk. Et familiemedlem, en venn, en kollega. Som urettferdig og alt for brått blir revet vekk. Typisk i en tragisk ulykke. Eller de bare kollapser. Og igjen står vi. Med en ekkel, vond følelse i magen. Ting blir litt uvirkelig. De kan jo ikke være vekk?? Ikke nå? Jeg fikk jo aldri…
Men døden kan være en befrielse. En takknemlig situasjon. Rart å tenke på at noe så ugjenkallelig som døden kan kjennes befriende. Men for noen så er det bare godt å bli ferdig. Med smertene. Med ett vondt, altfor langt liv med for mange ubehagelige overraskelser. Det å måtte se at de du er glad i, har det vondt fordi de ser at du lider. Jeg liker ikke når andre har det vondt på grunn av meg. Jeg liker ikke å se folk som har det vondt, men ekstra ille er det når det er pga mege. Det er liksom min skyld at de gråter. Ikke får sove. Ikke får meg og mine vonde ting ut av hodete. Da tror jeg døden kan komme som en befrielse. Det er ugjenkallelig. Det er en total ende. Men en befrielse. Da slipper folk å ha det vondt. De kan komme seg videre med sine liv. Komme over meg. Eller de andre som har lidd.
Konklusjon? Det er ikke noen konklusjon. Det var aldri meningen å konkludere med noe som helst. Bare å få ut de tankene jeg hadde om livet. Og døden. Jeg håper bare at når det er min tid, så er jege klar. Klar for å forlate denne jorden. Klar for det som måtte vente etterpå. Og jeg håper at de rundt meg er klare. At min død kommer som en befrielse for dem. Men jeg skal ikke dø ennå. Jeg skal gjøre mye først. Hoppe i fallskjerm, få barn, kjøpe meg hus, finne noen å elske mer enn jeg elsker meg selv. Noen som er verdt ofre livet for.
Så jeg er ikke klar for å dø. Jeg er klar for livet. Jeg er ikke klar for å dø. Ikke ennå.
onsdag 15. juli 2009
Thank You
These feelings that grows inside of me,
can not be explained in any words
To understand this, you got to feel this your self.
How is it possible that this could ever happen to me.
Thank You......
I'm feeling the way I want to be, the one I once used to be.
The laughing, happy and smiling girl.
The one that had noe worries, despite
all the bad things that happened.
Thank You.....
You've made me more complete,
the pieces that were missing of me,
you gave me,
and now it's up to me,
to find the right place for them.
Thank You.....
You're in my heart, and in my mind.
It feels like our souls are intertwined
You understand me in a way
that no one ever have.
It feels so reall, all you said,
have opened my eyes.
I love you, and I shall never stop.
This is faith...
Thank You...
can not be explained in any words
To understand this, you got to feel this your self.
How is it possible that this could ever happen to me.
Thank You......
I'm feeling the way I want to be, the one I once used to be.
The laughing, happy and smiling girl.
The one that had noe worries, despite
all the bad things that happened.
Thank You.....
You've made me more complete,
the pieces that were missing of me,
you gave me,
and now it's up to me,
to find the right place for them.
Thank You.....
You're in my heart, and in my mind.
It feels like our souls are intertwined
You understand me in a way
that no one ever have.
It feels so reall, all you said,
have opened my eyes.
I love you, and I shall never stop.
This is faith...
Thank You...
onsdag 1. juli 2009
glemt.. :(
Veit ikke helt hvordan jeg skal begynne å skrive dette, så jeg skriver d slik som det er i huet mitt..
Jeg søker IKKE sympati nå, jeg søker de som skal være mine venner, men jeg veit ikke helt hva jeg skal tro lengre..
Hvem er mine egentlige venner? jeg er ikke sikker, aner ikke...
Er det virkelig sånn at det er JEG som HELE tiden skal ta kontakt med folk?
Eller at folka kontakter meg når de trenger noe?
JA, DA er jeg plutselig bra nok for de..
Jeg skal ikke si at jeg er noe prakt eksemplar som venn, er ikke alltid den beste til å ta kontakt å spørre om hvordan det går med en, men jeg spør iallefall jeg da til tider, men når det har vært slik som det er i det siste, jeg har vært litt inneslutta osv, vært stille generelt, hvem spør meg om det går bra, INGEN!
Det sårer meg så sykt mye..
Men men... Håper det går bedre, og at de som kaller seg mine venner, faktisk viser det...
Hver dag er et slit.
Et slit for livet, livets mening.
Hver time tenker jeg på, hva skjer i morgen.
Planlegger dagene,
teller tingene, teller dagene til evigheten i helvete.
Hvor er hjelpa?
Hvor er dem som sa dem var her for meg,
dem som sa dem brydde seg?
Jeg står aleine i denne store,
helvetes og meningsløse verden.
Jeg søker IKKE sympati nå, jeg søker de som skal være mine venner, men jeg veit ikke helt hva jeg skal tro lengre..
Hvem er mine egentlige venner? jeg er ikke sikker, aner ikke...
Er det virkelig sånn at det er JEG som HELE tiden skal ta kontakt med folk?
Eller at folka kontakter meg når de trenger noe?
JA, DA er jeg plutselig bra nok for de..
Jeg skal ikke si at jeg er noe prakt eksemplar som venn, er ikke alltid den beste til å ta kontakt å spørre om hvordan det går med en, men jeg spør iallefall jeg da til tider, men når det har vært slik som det er i det siste, jeg har vært litt inneslutta osv, vært stille generelt, hvem spør meg om det går bra, INGEN!
Det sårer meg så sykt mye..
Men men... Håper det går bedre, og at de som kaller seg mine venner, faktisk viser det...
Hver dag er et slit.
Et slit for livet, livets mening.
Hver time tenker jeg på, hva skjer i morgen.
Planlegger dagene,
teller tingene, teller dagene til evigheten i helvete.
Hvor er hjelpa?
Hvor er dem som sa dem var her for meg,
dem som sa dem brydde seg?
Jeg står aleine i denne store,
helvetes og meningsløse verden.
tirsdag 16. juni 2009
Ja, kanskje på tide å oppdatere litt?:P
Nå har jeg ikke skrevet her siden 1800 og brødmangel, virker iallefall slik, så nå er d på tide å skrive litt.. :)
Er vel ikke fullt så mye spennende som skjer igrunn.
JR skal ha samvær med faren sin igjen, håper at det ikke blir noe tull igjen nå..
Da blir jeg gal.. hehe..
Håper iallefall ikke at det skjer, for JR sin del...
Han begynner jo å bli stor gutt, nesten alt for stor.. :O
Han går jo nesten uten å holde seg fast og sånt nå.. hehe
vil at han skal bli baby igjen jeg.. :O
Og så hadde vi jo fest for fjortissene i distriktet her, fy faen for en skuffelse det var. :O
hadde et stort håp om at d skulle bli endel folk, men akk nei.. :p
utenom d så går jo dagene som de skal, tror jeg?:P
har fornyet møblementet i stua, og godt er d.. :D selv om jeg må omøblere litt her etterhvert.. :p hehe
Er vel ikke fullt så mye spennende som skjer igrunn.
JR skal ha samvær med faren sin igjen, håper at det ikke blir noe tull igjen nå..
Da blir jeg gal.. hehe..
Håper iallefall ikke at det skjer, for JR sin del...
Han begynner jo å bli stor gutt, nesten alt for stor.. :O
Han går jo nesten uten å holde seg fast og sånt nå.. hehe
vil at han skal bli baby igjen jeg.. :O
Og så hadde vi jo fest for fjortissene i distriktet her, fy faen for en skuffelse det var. :O
hadde et stort håp om at d skulle bli endel folk, men akk nei.. :p
utenom d så går jo dagene som de skal, tror jeg?:P
har fornyet møblementet i stua, og godt er d.. :D selv om jeg må omøblere litt her etterhvert.. :p hehe
mandag 11. mai 2009
Kanskje på tide
å skrive litt igjen, hehe =)
Har hatt ei super helg selv om det som egentlig skulle skje, ikke skjedde, men men.
Kommer nok snart, håper jeg.. ;)
Jeg og Annca har overnattet hos hverandre hele helga, og på lørdagen så var vi ute på byen, hadde det KJEMPE artig, møtte MAANGE gamle kjente og venner.. ;)
Jeg hadde på meg kjole, så sykt uvant. :O Men følte meg ganske deilig, heehehe ;)
Hadde en utrolig tur hjem igjen da, uten at jeg skal si noe mer om det.. ;)
Etter litt over 4 timer med søvn, så var d å komme seg hjem fra AnnCa, vente på Julius, og så vaske hus. :I
Har 4 kattunger som gjør livet ganske irritert til tider, iallefall når de IKKE KAN GÅ PÅ DEN HELVETTES DASSEN!! De er 6 uker nå, gleder meg litt til jeg får gitt de bort, er lei av husvasking HVER dag nå.. *argh*
Fikk meg anlegg igår, så nå durer det godt i stua mi, enda mer during skal det bli når jeg har fått satt opp resten, mangler noen stereokabler til subben.. ;S
Godt å ha annlegg med litt lyd og BASS på.. ;) Hihihihi ;)
Skal brenne ut en CD nå, sette på litt mer lyd, og begynne med vaskinga.. ;)
Ha en fin fin dag videre, lesere. :D
mandag 4. mai 2009
Overskrifter er noe jeg suger på
Bare sånn at det er sagt liksom, hehe =)
Men uansett, har surfet nettet idag, og kom over verdens beste sms side.. ;D Haha
Vil du ha noe morsomt å sende til dine venner, så gå inn på : http://6stjerner.com/sms/sms.php
Masse bra der inne.. ;D
Uansett så har jeg det ganske bra for tiden.. :D
Savner jenta mi, min aller aller beste venn noe så sinnsykt, håper at jeg ser hu snart igjen..
Vi skal gjøre så mye rart i dette året... alt fra å danse swing til kalle klovn, til å trene mer, booste opp selvtilliten vår og mer til.. ;D
Så tror nok at det her blitt et flott flott år.. :D
Og så håper jeg at det skjer ting til helga som kommer, da tror jeg nok at jeg kommer til å være ganske høyt i skyene.. ;D
Skal iallefall krysse fingrene mest mulig for at d skal skje.. ;)
Men nå er det natt på meg, skal stå opp igjen litt opplagt i mårra, hehe :p
Nait nait folkens. ;)
Men uansett, har surfet nettet idag, og kom over verdens beste sms side.. ;D Haha
Vil du ha noe morsomt å sende til dine venner, så gå inn på : http://6stjerner.com/sms/sms.php
Masse bra der inne.. ;D
Uansett så har jeg det ganske bra for tiden.. :D
Savner jenta mi, min aller aller beste venn noe så sinnsykt, håper at jeg ser hu snart igjen..
Vi skal gjøre så mye rart i dette året... alt fra å danse swing til kalle klovn, til å trene mer, booste opp selvtilliten vår og mer til.. ;D
Så tror nok at det her blitt et flott flott år.. :D
Og så håper jeg at det skjer ting til helga som kommer, da tror jeg nok at jeg kommer til å være ganske høyt i skyene.. ;D
Skal iallefall krysse fingrene mest mulig for at d skal skje.. ;)
Men nå er det natt på meg, skal stå opp igjen litt opplagt i mårra, hehe :p
Nait nait folkens. ;)
søndag 3. mai 2009
Hmmm.
Jeg er ganske fersk på dette, men jeg skal gi det et forsøk i det minste.. ;)
Veit liksom ikke helt hva jeg skal skrive om akkurat nå da.
Har fått gjort endel ting idag da, men skulle gjort mer, men arbeidslysten min er så totalt på bånn, hehe
Men er vel sånn når en ikke gjør stort annet å vaske dag ut og dag inn.
Har en sønn og 4 kattunger som er EKSPERTER på å rote, og DE kan jo ikke rydde etter seg, så da må mor til, hehe ;)
Men jeg trives ganske godt med det, selv om jeg skulle ønske at jeg skulle slippe å gjøre noe en dag eller 2, og vil tro at de fleste har det sånn.. ;)
Skal se om jeg får lagt ut bilder av kattungene etterhvert.. ;)
Og andre ting som måtte fange min interesse.. ;)

Ha en fin kveld videre folkens. ;)
Der har dere det ferskeste bilde av meg og min sønn --->
Veit liksom ikke helt hva jeg skal skrive om akkurat nå da.
Har fått gjort endel ting idag da, men skulle gjort mer, men arbeidslysten min er så totalt på bånn, hehe
Men er vel sånn når en ikke gjør stort annet å vaske dag ut og dag inn.
Har en sønn og 4 kattunger som er EKSPERTER på å rote, og DE kan jo ikke rydde etter seg, så da må mor til, hehe ;)
Men jeg trives ganske godt med det, selv om jeg skulle ønske at jeg skulle slippe å gjøre noe en dag eller 2, og vil tro at de fleste har det sånn.. ;)
Skal se om jeg får lagt ut bilder av kattungene etterhvert.. ;)
Og andre ting som måtte fange min interesse.. ;)

Ha en fin kveld videre folkens. ;)
Der har dere det ferskeste bilde av meg og min sønn --->
Abonner på:
Kommentarer (Atom)