Jeg tenker og tenker for å prøve å finne starten på fortellingen som skal forklare mine 21 år her på jorden..
Men jeg ga opp, av de enkle grunn at en historie eller en fortelling gjerne skal være positiv, noe å huske, og det skal være NOE å gjenfortelle.. Noe som folk vil huske, men ikke MÅ huske.
Det jeg har å gjenfortelle, hvis du ser bort fra de 2 siste årene, så er det ikke så mye positivt.
Ikke som jeg kan huske nå, ingen spesielle hendelser, utenom å vinne en telefon når jeg var 16, masse fyll og fanteri, og en hel del masse tull å faen...
Ser på meg selv som det sorte fåret i familien.. Om jeg er det, spør du?
Jeg veit ikke, men JEG føler det sånn..
Og det er ikke så mye å fortelle engang litt av..
Kunne kanskje fortalt deg om alle de gangene jeg ble bilsyk og kasta opp bare jeg satte meg i en bil?
Ja, nei, det har seg sånn at...
Nei, ikke noe å fortelle der heller...
Men hvis det skulle vært noe å fortelle, så måtte det vært fra de siste årene..
Fra den dagen jeg fant ut at jeg var gravid, og til den dag idag.
Livet har gitt meg verdens største gave, og jeg kunne ALDRI greid meg uten..
Alle stundene med soving med deg på magen min, leking, gåturer, nye tenner, skriking, bleieskift, og ikke minst latter og glede..
Før hata jeg livet.. Men nå?
Nei, nå ELSKER jeg livet..
Selv om ikke livet alltid smiler til meg, så smiler jeg uansett med beste evne tilbake
Er selvfølgelig ting jeg savner i livet mitt, Men jeg gjør det beste ut at det jeg har, og jeg har det bra..
DERFOR smiler jeg til verden og livet.. Og nå består livet mitt.. Nei, det blir feil å si..
Nå ER livet mitt, ja, livet mitt er min sønn
*Julius-Renè, jeg elsker deg høyere enn universet greier å strekke seg*
Jeg skjønner nå meningen med en mors kjærlighet..
Siden livet mitt, nå er så bra, vil jeg gjerne ha en å dele det med.
En som er der for meg, og en jeg kan være der for.
En som støtter meg, og som jeg kan støtte.
En jeg kan le,smile,tulle, kose og gråte sammen med..
Jeg har alltid sagt at jeg har tid, jeg har jo ganske mye tid egentlig..
Men kjenner ensomheten, og det savnet etter å ha noen foruten JR..
Håper at jeg finner min store kjærlighet, en som jeg kan kalle min..
Det sies at den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.. ;)
Gleder meg til å se hva livet har planlagt og bestemt..
Fremtiden er det ingen som veit noe om..
Livet mitt består ikke av det negative som har hendt meg.
Livet mitt består av den jeg er nå idag,
Fortiden min viser meg hvordan jeg IKKE skal være.
Folk sier til meg at de fatter ikke hvordan jeg kan være så "sterk" som jeg er..
Ikke fysisk, men psykisk.. Og hvordan jeg gjør noe positivt ut av noe som kan være ganske negativt.
Det er fordi at jeg ikke vil være den som går med hodet i grusen, og syns synd på meg selv.
Jeg vil gå med hodet hevet, "vise folk at her er jeg", og ikke den som skjuler seg, og holder seg i bakgrunnen..
Ikke at jeg er så sinnsykt selvgod at det gjør noe, men du skjønner sikkert hva jeg mener. :)
*Now, that the time has passed,
I've realised one thing.
Life, ain't so bad as you may think*
Men jeg ga opp, av de enkle grunn at en historie eller en fortelling gjerne skal være positiv, noe å huske, og det skal være NOE å gjenfortelle.. Noe som folk vil huske, men ikke MÅ huske.
Det jeg har å gjenfortelle, hvis du ser bort fra de 2 siste årene, så er det ikke så mye positivt.
Ikke som jeg kan huske nå, ingen spesielle hendelser, utenom å vinne en telefon når jeg var 16, masse fyll og fanteri, og en hel del masse tull å faen...
Ser på meg selv som det sorte fåret i familien.. Om jeg er det, spør du?
Jeg veit ikke, men JEG føler det sånn..
Og det er ikke så mye å fortelle engang litt av..
Kunne kanskje fortalt deg om alle de gangene jeg ble bilsyk og kasta opp bare jeg satte meg i en bil?
Ja, nei, det har seg sånn at...
Nei, ikke noe å fortelle der heller...
Men hvis det skulle vært noe å fortelle, så måtte det vært fra de siste årene..
Fra den dagen jeg fant ut at jeg var gravid, og til den dag idag.
Livet har gitt meg verdens største gave, og jeg kunne ALDRI greid meg uten..
Alle stundene med soving med deg på magen min, leking, gåturer, nye tenner, skriking, bleieskift, og ikke minst latter og glede..
Før hata jeg livet.. Men nå?
Nei, nå ELSKER jeg livet..
Selv om ikke livet alltid smiler til meg, så smiler jeg uansett med beste evne tilbake
Er selvfølgelig ting jeg savner i livet mitt, Men jeg gjør det beste ut at det jeg har, og jeg har det bra..
DERFOR smiler jeg til verden og livet.. Og nå består livet mitt.. Nei, det blir feil å si..
Nå ER livet mitt, ja, livet mitt er min sønn
*Julius-Renè, jeg elsker deg høyere enn universet greier å strekke seg*
Jeg skjønner nå meningen med en mors kjærlighet..
Siden livet mitt, nå er så bra, vil jeg gjerne ha en å dele det med.
En som er der for meg, og en jeg kan være der for.
En som støtter meg, og som jeg kan støtte.
En jeg kan le,smile,tulle, kose og gråte sammen med..
Jeg har alltid sagt at jeg har tid, jeg har jo ganske mye tid egentlig..
Men kjenner ensomheten, og det savnet etter å ha noen foruten JR..
Håper at jeg finner min store kjærlighet, en som jeg kan kalle min..
Det sies at den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.. ;)
Gleder meg til å se hva livet har planlagt og bestemt..
Fremtiden er det ingen som veit noe om..
Livet mitt består ikke av det negative som har hendt meg.
Livet mitt består av den jeg er nå idag,
Fortiden min viser meg hvordan jeg IKKE skal være.
Folk sier til meg at de fatter ikke hvordan jeg kan være så "sterk" som jeg er..
Ikke fysisk, men psykisk.. Og hvordan jeg gjør noe positivt ut av noe som kan være ganske negativt.
Det er fordi at jeg ikke vil være den som går med hodet i grusen, og syns synd på meg selv.
Jeg vil gå med hodet hevet, "vise folk at her er jeg", og ikke den som skjuler seg, og holder seg i bakgrunnen..
Ikke at jeg er så sinnsykt selvgod at det gjør noe, men du skjønner sikkert hva jeg mener. :)
*Now, that the time has passed,
I've realised one thing.
Life, ain't so bad as you may think*
Jeg er sikker på at du har mye mere å fortelle bare du tenker etter. Å skrive om de små ting er sundt for kropp og sjel. Lykke til med skrivinga. :)
SvarSlett-elin-