Møkklei!

Jeg kommer nå til å skrive et litt lengre innlegg, for at jeg er lei misforståelser, løgner og falske personer!

Syns det er helt LATTERLIG at folk faktisk kan gå til min egen lege, og si at legen ikke måtte finne på å søke meg ufør, fordi at "jeg er for lat til å jobbe"..

Den samme personen burde selv huske på hva h*n selv har gjort, og hva JEG faktisk har gjort for vedkommende!

Det såra meg, og trodde ALDRI det skulle komme av en jeg trodde betydde ganske masse for meg..

Men når den personen vandrer rundt på sin høye hest og tror alt h*n gjør er så forbanna politisk korrekt, så håper jeg virkelig den personen møter seg selv i døra!

Og når det først er sagt, så burde også vedkommende si hele sannheten når en skal slarve om meg og mitt, og ikke bare halve, eller bare "pynte" på den for å sette meg i et dårlig lys........

Ja, jeg er syk, men det vises ikke så godt på utsiden.. Jeg lever med smerter 24/7, noen dager er selvfølgelig bedre enn andre, men det er få som ser meg på mine dårlige dager... og om jeg MÅ ut, så er det på med et lass med sminke for å skjule de svarte ringene rundt øynene mine, jeg putter på smilet og lar latteren ligge løst i luften for å slippe og forklare hvorfor jeg er syk.. 

putte på seg klær som gjør at magen og ryggen får vondt, men som får meg til se pen ut.. putte på meg ubehagelige sko, for at jeg "skal se frisk ut".. pynte meg med øredobber, smykker, ringer etc, for å den siste prikken på I'en

Det er ikke alle sykdommer som vises på utsiden, det er faktisk få som vises på utsiden.... 

De som virkelig kjenner meg, vet hva jeg går igjennom iløpet av en dag.. De som ikke kjenner meg de bare synser og sanser, og desverre er så mange opptatt av å holde sitt eget image at de ikke ser verden rundt seg.

Jeg tok en gastric bypass for 2 år siden, har gått ned ca 50 kilo og er strålende fornøyd! 

Det jeg ikke er så fornøyd med er sykdommene mine som har forverret seg med tiden! Jeg tok operasjonen for å bli frisk jeg, men så heldig var jeg desverrre ikke.. Jeg ble sykere.. Slutta til slutt å se folk utenom når jeg var på utplassering gjennom nav.. Havna på sykehuset da kroppen bare plutselig bestemte seg for å ta seg en pause.. Legene greide ikke finne ut hvorfor jeg ble så syk, men det kunne være et større angrep av fibromyalgien, depresjonen, eller kanskje til og med angsten jeg har slitt med i mange år? 

Etter den episoden så lærte jeg meg å lytte litt mer til signalene kroppen sendte meg.. Har fortsatt mye og lære, men jeg jobber med å lytte, hver eneste dag!

Jeg har måtte lære meg å si nei, idag kan jeg faktisk ikke hjelpe deg.. 

Jeg har måtte lære meg å spørre om hjelp når ting blir vanskelig, men der har jeg også lært at jeg skal ikke stole på alle de jeg trodde jeg hadde rundt meg! For at jeg har fått erfare at når en først spør om hjelp, så blir jeg trykt mer ned i grusen!! 

Det er mye folk ikke vet om meg, for at jeg har en maske som alle har sett.. Men det er kun et fåtall som har sett meg uten maska og det skal MYE til for at jeg tar den av meg.. Grunnen til at jeg har den maska, er for å skjule alt jeg bærer på, for å slippe alle spørsmål.. Jeg kan ikke svare på alle spørsmålene jeg får, men jeg gjør så godt jeg kan.. 

Jeg gjør mitt beste ut av dagene, og jeg har 2 nydelige sønner som kan komme krypende i armkroken min når de merker jeg er sliten.. De 4 beste ordene jeg kan høre er "jeg elsker deg,mamma"! 

De er lyspunktene for meg i hverdagen, de får meg til å stå opp av senga uansett hvor dårlig jeg, det er de som holder meg i gang.. Hadde det ikke vært for mine 2 skjønne gutter, så hadde nok ting vært mye verre. 

Her er bilde av mine 2 øyenstener når den første snøen kom.. En hel dag med masse lek i snøen, med kakao for de små, og kaffe for de voksne :) <3 div="">

Selv om jeg sliter med mye i hverdagen, så betyr ikke det at jeg er et dårlig menneske, at jeg er lat, at jeg ikke orker, at jeg ikke greier! For at jeg greier det meste, men det kan bety at jeg blir liggende på sofaen den påfølgende uka..

Jeg vil, jeg vil, men får ikke til.. 

Jeg vil jobbe, men da har jeg ikke nok energi til ungene, huset, til meg selv eller noe.. 

Jeg vil ut å jogge hver dag, men da er det flere dager med smerter og sofa etterpå. 

Jeg vil ut å svømme, det er bra for min syke kropp sier de.. Men det de ikke forteller, er prisen en må betale for å kunne dra å svømme.. 

Ikke bare koster det penger, men det koster en veldig stor bit av maska mi, for at jeg kan jo ikke svømme med bukse og tskjorte.. Og da sliter jeg meg kanskje ut mer enn nødvendig.. 

Men jeg SKAL bygge meg opp igjen, skal bli et friskere meg, jeg står enda på egne bein og det akter jeg å fortsette med! Det tar bare litt tid!!

Så om du har planer om å "trykke meg mer ned i dritten", så kan du bare la være, for at du gjør det ikke noe bedre!

En klem, et smil, et par hyggelige ord, er alt som skal til for å glede meg. :)

Og er det noe du vil meg, så kom heller til meg, og ikke til alle de andre... 

For at selv om jeg er usynlig syk, så har jeg et helt oppegående hodet, og får med meg mer enn du tror! Selv om jeg ler, så betyr ikke det at jeg ikke har vondt, er lei meg, redd eller hva det enn måtte være... 

Jeg har mine grenser jeg også, og jeg har bestemt meg for å kutte ut alle de negative folkene, "forståsegpå" idioter, de som farer med løgn, og de som ikke velger å tro meg.. 

JEG ER DRITTLEI AV Å KAVE, så om du ikke er villig til å strekke ut en hånd, for at jeg trenger ikke folk som kun er der når de trenger meg.. Jeg blir faktisk sterkere av å kjempe alene, selv om det krever utrolig mye av meg, min tid, min energi og de rundt meg som ikke får den oppmerksomheten de trenger..

Heller få gode venner, enn mange falske ;)

Så håper at du som nå leser dette, kan komme å si hei til meg på gata om du skulle møte meg! For at jeg biter ikke med mindre du biter først!! 

Ha en fin kveld folkens! Begeret mitt VAR fullt, men med dette innlegget så fikk jeg bort litt av den dritten jeg har tenkt på den siste tiden!

Ha en fin kveld dere!! :)