Kanskje på tide å skrive litt her igjen?
Leenge siden jeg har skrevet her nå gitt, også igjen....
Vi er i slutten av april, og Julius har blitt 2 år, ja 2 år.
Rart å tenke på at for 2 år siden så lå jeg på sykehuset med verdens beste sønn i armene, så liten som han var da, så har han vokst seg stor og nydelig, og blitt en skikkelig foss når det gjelder å prate, ikke alt som er forståelig enda, men mamma forstår mye av det. :)
I mai så skal vi på 2 årskontroll, for å se hvor stor han har blitt, og ikke minst, hvor flink han har blitt.. =) Gleder meg litt til det. :)
Min kjære er på jobb, og kommer ikke tilbake før i slutten av mai.. Savner han så utrolig masse, Emil også.. Gleder meg til han kommer hjem igjen. :) Jeg har en plan, en hemmelig plan.. Håper bare at han kommer til å like det jeg skal gjøre. :O
Tiden fremover ser iallefall lys ut nå, så hvem veit? Kanskje jeg blir sunnmøring? Er iallefall noe jeg går og håper på. ;D
Tror nok at Julius savner de også, han spør etter "kåti" og "memil" titt og ofte. :) Det er litt koselig at han gjør det. :) Viser bare at de har blitt "godkjent", hihi.. ^^,
Julius er nå hos pappaen sin, gleder meg til han kommer hjem, savner han sånn... Så skal han være her i 1 dag, og så skal han tilbake dit for helgen...
Det er så tomt og trist her når han ikke er hjemme.. Blir litt rådvill.. *hva faen skal jeg finne på nå?*
Finner alltids på noe, men gullet er alltid i tankene mine, uansett.. Gogutten min sin.. :)
Men det er en ting du må huske på, ja du som leser dette.. Ta vare på det du har, en dag så kan det være forseint til å gjøre det...
Med dette vil jeg avslutte med et lite dikt jeg har skrevet.. Håper dere har det bra alle sammen. :)
Love 2 u all! <3
Peace, Marita..
Sitter her helt alene, med musikken på,
lurer på hva jeg skal gjøre.
Tankene ruller, minnene flommer,
savnet er stort, alt for stort.
Føler meg litt tom,
men gleden i livet er der,
den er tilbake nå.
Det er så godt, utrolig godt,
smilet kommer, breier seg ut over ansiktet.
Fremtiden er lys for oss, vi må bare kjempe oss frem,
til dit vi selv vil, et oss, sammen, for alltid.
De tankene er litt skremmende, men også varmt,
godt,
kjærlig.
Hva jeg skulle gjort uten deg?
Det svaret veit jeg ikke, og ikke vil jeg vite.
Jeg vil ha det sånn jeg har det nå,
de følelsene,
tankene,
kriblingene.
Nydelig er du, på alle måter.
Og best av alt, så er du min.
Elsker deg Julius og Kjetil.
Dere er mitt alt.......... Min fremtid...
torsdag 29. april 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar