Nå er jeg på mine siste dager som "feit" og gjør meg klar til et nytt,bedre og slankere liv.
Julius spør meg; Når skal magen din bli liten mamma? Når skal jeg sove hos Stine?
Skal tro hva som foregår i tankene hans av og til.
Men han er jo god da, når han sier at han ikke vil at magen min skal bli liten for at den er så god å kose på. =)
Nå så er det en god kosepute med masse fyll i, men om et år så er det vel som en tom sakkosekk.ALT henger og slenger i alle himmelretninger.
Skal i et boblebad når magen henger og slenger.. Magen kommer nok til å flyte opp på toppen og sno seg sammen med boblene.. HA HA HA.. :D
Mye som foregår i tankene, både på godt og vondt.
Angsten er noe av det jeg plages mest med..
Kommer jeg til å våkne opp igjen, kommer jeg til å plages mye i ettertid, hvem kommer jeg til å bli?
Fikk telefon fra sykehuset sist mandag med dato og når jeg skulle begynne på forberedende kur mandag uken etterpå...Altså...om 2(!!) dager..
WÆLP!
Følelsen av å bli kastet inn i dette kom som et slag i trynet, enda det er den telefonsamtalen jeg har ventet på i 18 mnder nå...
Eneste jeg klarte å tenke når jeg hadde lagt på med sykehuset var #faen# NÅ, ja Nå skjer det virkelig..
Jeg,er,redd!
Kommer jeg til å klare dette?
Kommer jeg meg gjennom dette?
Hvordan kommer huet til å reagere i etterkant, kommer jeg til å merke forskjellen selv om jeg merker at klærne blir for store?
Jeg tror jeg kommer til grensen av galskap snart, men jeg har gode venner og familie som støtter meg, og jeg har valgt å være åpen om dette valget jeg har tatt..
Og nei, jeg tar ikke operasjonen BARE for å få bedre selvtillit.. Jeg gjør det faktisk for de som betyr mest for meg her i verden.. Tord Og Julius..
¨Gjør det for at de skal få en fullt fungerende mamma som kan løpe etter de, finne på masse ting sammen med de, være mer aktiv sammen med de.
Og ikke minst for å komme meg ut i arbeid.Er nå hjemme på det 6. året mitt. Stanger hodet i veggen hver dag for at jeg vil ha noe å dra til jeg også, når ungene er i barnehagen og koser meg der, selv om jeg vet at det kommer til å bli voldsomt tung og starte i jobb igjen.
Er litt redd for at jeg har grodd for godt fast i min hjemmeværende tilstand.Håper at slankeoperasjonen gir meg et reelt spark bak!!
I morgen er siste kosedagen min, og den skal virkelig dras ut til det fulle. Det skal spises kake til det tyter ut igjennom alle åpninger. Verdens beste tantegull jente fyller hele 2 år. :D
Snart er det Tord sin tur å bli stor gutt, men da er jeg operert og 0,zero, naaada kake på meg..
Tiden flyr så fort..
Dette er meg, tatt fra i sommer etter å ha gått min første fjelltur på ja.. xx antall år.. :p
Nytt bilde kommer om et år.. XD
Nå burde jeg nesten fortsette med oppryddinga mi inne på fjasern, vennelista som skal krympes litt.. :d
Ønsker deg en fortreffelig kveld! :D
Hugs,kisses and tattaaaa from me to you. :D
lørdag 28. september 2013
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
