Møkklei!

Jeg kommer nå til å skrive et litt lengre innlegg, for at jeg er lei misforståelser, løgner og falske personer!

Syns det er helt LATTERLIG at folk faktisk kan gå til min egen lege, og si at legen ikke måtte finne på å søke meg ufør, fordi at "jeg er for lat til å jobbe"..

Den samme personen burde selv huske på hva h*n selv har gjort, og hva JEG faktisk har gjort for vedkommende!

Det såra meg, og trodde ALDRI det skulle komme av en jeg trodde betydde ganske masse for meg..

Men når den personen vandrer rundt på sin høye hest og tror alt h*n gjør er så forbanna politisk korrekt, så håper jeg virkelig den personen møter seg selv i døra!

Og når det først er sagt, så burde også vedkommende si hele sannheten når en skal slarve om meg og mitt, og ikke bare halve, eller bare "pynte" på den for å sette meg i et dårlig lys........

Ja, jeg er syk, men det vises ikke så godt på utsiden.. Jeg lever med smerter 24/7, noen dager er selvfølgelig bedre enn andre, men det er få som ser meg på mine dårlige dager... og om jeg MÅ ut, så er det på med et lass med sminke for å skjule de svarte ringene rundt øynene mine, jeg putter på smilet og lar latteren ligge løst i luften for å slippe og forklare hvorfor jeg er syk.. 

putte på seg klær som gjør at magen og ryggen får vondt, men som får meg til se pen ut.. putte på meg ubehagelige sko, for at jeg "skal se frisk ut".. pynte meg med øredobber, smykker, ringer etc, for å den siste prikken på I'en

Det er ikke alle sykdommer som vises på utsiden, det er faktisk få som vises på utsiden.... 

De som virkelig kjenner meg, vet hva jeg går igjennom iløpet av en dag.. De som ikke kjenner meg de bare synser og sanser, og desverre er så mange opptatt av å holde sitt eget image at de ikke ser verden rundt seg.

Jeg tok en gastric bypass for 2 år siden, har gått ned ca 50 kilo og er strålende fornøyd! 

Det jeg ikke er så fornøyd med er sykdommene mine som har forverret seg med tiden! Jeg tok operasjonen for å bli frisk jeg, men så heldig var jeg desverrre ikke.. Jeg ble sykere.. Slutta til slutt å se folk utenom når jeg var på utplassering gjennom nav.. Havna på sykehuset da kroppen bare plutselig bestemte seg for å ta seg en pause.. Legene greide ikke finne ut hvorfor jeg ble så syk, men det kunne være et større angrep av fibromyalgien, depresjonen, eller kanskje til og med angsten jeg har slitt med i mange år? 

Etter den episoden så lærte jeg meg å lytte litt mer til signalene kroppen sendte meg.. Har fortsatt mye og lære, men jeg jobber med å lytte, hver eneste dag!

Jeg har måtte lære meg å si nei, idag kan jeg faktisk ikke hjelpe deg.. 

Jeg har måtte lære meg å spørre om hjelp når ting blir vanskelig, men der har jeg også lært at jeg skal ikke stole på alle de jeg trodde jeg hadde rundt meg! For at jeg har fått erfare at når en først spør om hjelp, så blir jeg trykt mer ned i grusen!! 

Det er mye folk ikke vet om meg, for at jeg har en maske som alle har sett.. Men det er kun et fåtall som har sett meg uten maska og det skal MYE til for at jeg tar den av meg.. Grunnen til at jeg har den maska, er for å skjule alt jeg bærer på, for å slippe alle spørsmål.. Jeg kan ikke svare på alle spørsmålene jeg får, men jeg gjør så godt jeg kan.. 

Jeg gjør mitt beste ut av dagene, og jeg har 2 nydelige sønner som kan komme krypende i armkroken min når de merker jeg er sliten.. De 4 beste ordene jeg kan høre er "jeg elsker deg,mamma"! 

De er lyspunktene for meg i hverdagen, de får meg til å stå opp av senga uansett hvor dårlig jeg, det er de som holder meg i gang.. Hadde det ikke vært for mine 2 skjønne gutter, så hadde nok ting vært mye verre. 

Her er bilde av mine 2 øyenstener når den første snøen kom.. En hel dag med masse lek i snøen, med kakao for de små, og kaffe for de voksne :) <3 div="">

Selv om jeg sliter med mye i hverdagen, så betyr ikke det at jeg er et dårlig menneske, at jeg er lat, at jeg ikke orker, at jeg ikke greier! For at jeg greier det meste, men det kan bety at jeg blir liggende på sofaen den påfølgende uka..

Jeg vil, jeg vil, men får ikke til.. 

Jeg vil jobbe, men da har jeg ikke nok energi til ungene, huset, til meg selv eller noe.. 

Jeg vil ut å jogge hver dag, men da er det flere dager med smerter og sofa etterpå. 

Jeg vil ut å svømme, det er bra for min syke kropp sier de.. Men det de ikke forteller, er prisen en må betale for å kunne dra å svømme.. 

Ikke bare koster det penger, men det koster en veldig stor bit av maska mi, for at jeg kan jo ikke svømme med bukse og tskjorte.. Og da sliter jeg meg kanskje ut mer enn nødvendig.. 

Men jeg SKAL bygge meg opp igjen, skal bli et friskere meg, jeg står enda på egne bein og det akter jeg å fortsette med! Det tar bare litt tid!!

Så om du har planer om å "trykke meg mer ned i dritten", så kan du bare la være, for at du gjør det ikke noe bedre!

En klem, et smil, et par hyggelige ord, er alt som skal til for å glede meg. :)

Og er det noe du vil meg, så kom heller til meg, og ikke til alle de andre... 

For at selv om jeg er usynlig syk, så har jeg et helt oppegående hodet, og får med meg mer enn du tror! Selv om jeg ler, så betyr ikke det at jeg ikke har vondt, er lei meg, redd eller hva det enn måtte være... 

Jeg har mine grenser jeg også, og jeg har bestemt meg for å kutte ut alle de negative folkene, "forståsegpå" idioter, de som farer med løgn, og de som ikke velger å tro meg.. 

JEG ER DRITTLEI AV Å KAVE, så om du ikke er villig til å strekke ut en hånd, for at jeg trenger ikke folk som kun er der når de trenger meg.. Jeg blir faktisk sterkere av å kjempe alene, selv om det krever utrolig mye av meg, min tid, min energi og de rundt meg som ikke får den oppmerksomheten de trenger..

Heller få gode venner, enn mange falske ;)

Så håper at du som nå leser dette, kan komme å si hei til meg på gata om du skulle møte meg! For at jeg biter ikke med mindre du biter først!! 

Ha en fin kveld folkens! Begeret mitt VAR fullt, men med dette innlegget så fikk jeg bort litt av den dritten jeg har tenkt på den siste tiden!

Ha en fin kveld dere!! :)

Mat mat mat mat

Mat er det eneste som står i hodet mitt for tiden.
Har begynt på kur, drikker herbalife shake 4 ganger om dagen, og til middag så er det enten tomatsuppe laget av ferske tomater og drikkebuljong, eller noka middag med pasta bolognese. sistnevnte smaker ikke så aaalt for godt. :/
Så da blir det litt så som så når det kommer til å spise det.

Det er tungt å lage mat til ungene, kan jo ikke smake på noe som helst. :(
Ungene er jo sjeleglad for at de kan bestemme hva de vil spise til middag.
Middagene er heldigvis ikke så veldig avanserte, så så langt går det greit. :)

Bare huske på å drikke så masse som mulig sånn at jeg ikke er sulten hele tiden.

Har gått ned 2,5kg på 4 dager, og det er jeg stolt over. :D

Energien er det så som så med. Bare det å løfte hendene på hodet når håret skal vaskes er så tungt at en skulle tro at all vekten min var fordelt på de 2 greiene med fingre på.

Heldigvis så har jeg snart runda ei uke, og da er jeg halvveis. :)
Disse 2 ukene er slutten på mitt gamle liv, og da vil jeg si at det er verdt det i det lange løp.

Kjenner egentlig savnet etter å ha en mann i livet mitt når jeg går igjennom denne prosessen,
det å hadde fått litt hjelp, noen å holde rundt når det blir tungt.
Samtidig så er det godt å være alene også, men hadde vært godt med litt ekstra hjelp og kos. :)

Sitter å koser meg med et glass pepsi max før jeg skal innta siste shaken min før jeg finner agnes.
Agnes roper allerede ganske høyt. :)

Goodnight. :)

Tiden før operasjon..

Nå er jeg på mine siste dager som "feit" og gjør meg klar til et nytt,bedre og slankere liv.
Julius spør meg; Når skal magen din bli liten mamma? Når skal jeg sove hos Stine?
Skal tro hva som foregår i tankene hans av og til.
Men han er jo god da, når han sier at han ikke vil at magen min skal bli liten for at den er så god å kose på. =)
Nå så er det en god kosepute med masse fyll i, men om et år så er det vel som en tom sakkosekk.ALT henger og slenger i alle himmelretninger.
Skal i et boblebad når magen henger og slenger.. Magen kommer nok til å flyte opp på toppen og sno seg sammen med boblene.. HA HA HA.. :D

Mye som foregår i tankene, både på godt og vondt.
Angsten er noe av det jeg plages mest med..
Kommer jeg til å våkne opp igjen, kommer jeg til å plages mye i ettertid, hvem kommer jeg til å bli?
Fikk telefon fra sykehuset sist mandag med dato og når jeg skulle begynne på forberedende kur mandag uken etterpå...Altså...om 2(!!) dager..
WÆLP!
Følelsen av å bli kastet inn i dette kom som et slag i trynet, enda det er den telefonsamtalen jeg har ventet på i 18 mnder nå...
Eneste jeg klarte å tenke når jeg hadde lagt på med sykehuset var #faen# NÅ, ja Nå skjer det virkelig..
Jeg,er,redd!

Kommer jeg til å klare dette?
Kommer jeg meg gjennom dette?
Hvordan kommer huet til å reagere i etterkant, kommer jeg til å merke forskjellen selv om jeg merker at klærne blir for store?

Jeg tror jeg kommer til grensen av galskap snart, men jeg har gode venner og familie som støtter meg, og jeg har valgt å være åpen om dette valget jeg har tatt..
Og nei, jeg tar ikke operasjonen BARE for å få bedre selvtillit.. Jeg gjør det faktisk for de som betyr mest for meg her i verden.. Tord Og Julius..
¨Gjør det for at de skal få en fullt fungerende mamma som kan løpe etter de, finne på masse ting sammen med de, være mer aktiv sammen med de.
Og ikke minst for å komme meg ut i arbeid.Er nå hjemme på det 6. året mitt. Stanger hodet i veggen hver dag for at jeg vil ha noe å dra til jeg også, når ungene er i barnehagen og koser meg der, selv om jeg vet at det kommer til å bli voldsomt tung og starte i jobb igjen.
Er litt redd for at jeg har grodd for godt fast i min hjemmeværende tilstand.Håper at slankeoperasjonen gir meg et reelt spark bak!!

I morgen er siste kosedagen min, og den skal virkelig dras ut til det fulle. Det skal spises kake til det tyter ut igjennom alle åpninger. Verdens beste tantegull jente fyller hele 2 år. :D
Snart er det Tord sin tur å bli stor gutt, men da er jeg operert og 0,zero, naaada kake på meg..
Tiden flyr så fort..

Dette er meg, tatt fra i sommer etter å ha gått min første fjelltur på ja.. xx antall år.. :p
Nytt bilde kommer om et år.. XD

Nå burde jeg nesten fortsette med oppryddinga mi inne på fjasern, vennelista som skal krympes litt.. :d

Ønsker deg en fortreffelig kveld! :D

Hugs,kisses and tattaaaa from me to you. :D

Katten mus

Wh00p Wh00p!
Når folk etterlyser skrivinga mi,  så bør jeg prøve å klæsje noen ord her og der for å se om det kan komme noe leselig ut av det. :-)
Dagene har omtrent gått sin vante gang,
Julius har ferie, været er dritt så da er det ikke stort å gjøre.
"mamma, i vell sjå film"
"mamma, i vil besøke nåkken"
"mamma, i vil ditt"
"mamma, i vil datt"
Mon tro det er kjedelig å være hjemme fra barnehagen?

Men en positiv ting er jo at han har fått litt kontakt med pappaen sin igjen,
godt å se ansiktet hans smile når han ser pappsen.
Blir spennende å se hvordan det går fremover.
Lite nytt med Tord egentlig, kommer nye ord her og der. Idag har det gått i øøøøYe!

Ellers så har jeg kjørt aaalt for mye bil i det siste. Ikke mindre enn 3 turer innom Trøndelag den siste mnden, en kan trygt si jeg er "litt" lei av å kjøre bil. :-P
Blir godt med rolige tider fremover, eller jeg håper at det blir det. :-D

På tirsdag så reiser Tord til pappsen sin, like uvant og tungt hver gang. Julius reiser kanskje til pappsen sin på onsdag, hva skal jeg finne på da?
Torsdags kveld, så skal jeg og stine mi på fisketur iallefall, kryss fingra for lett og fint vær! :-D

Har funnet ut at fantasien min er borte for tiden, lite dikt skriving, lite drømming osv.
Det er kjedelig, får bli litt flinkere der.

Once upon a time..
Det var en gang.
Det hele startet med
Jeg skal fortelle om en historie;
Katten "mus" var på jakt,
fangsten var liten og
mus ble slapp.
Satte seg ned og drakk en skvett fløte,
før han bestemte seg for å finne føde.
Reiste til månen og gjett va mus kunne se,
en pinnliten flekk som var så frekk.
Plutselig så var Mus var vekk.
Siden så ingen mus igjen,
og dette var vår lille venn som aldri kunne jakte igjen..

Snipp snapp snute, eventyrer om mus, er ute. :-D

Just gotta get a life.

Good night suckers! :-D

Lover, jeg kommer sterkt tilbake.! :-)

tankekjør

Da er kvelden nok en gang kommet til "bunkersen", sola slikker de grå vinduene mine som ikke har fått seg vårvasken enda, spørs om det blir en sommervask på de snart.
House er nettopp avsluttet runden sin på televisjonsaparatet mitt, og jeg sitter i sofaen, med beina høyt på bordet og dataen på fanget.

Er hvitflekkete all over synlige hudflekker,hår og ansikt, jeg har holdt i en malekost, og grunna huset til mine veldig gode venninne Stine idag. =)
Så etter dette blogginnlegget så skal huden skrubbes og få seg en bodypeel, i et håp om å få tilbake min normale hudfarge. ;) 

Ungene er i seng etter en koselig dag, Julius fikk favoritten sin til middag, pølse i brød. =) 
Til og med Tord spiste pølse, kald vel og merke. :p

Har hatt litt av et tankekjør den siste tiden.
Jeg skal slankeopereres, men er veldig usikker på hvilken operasjon jeg skal ta.
Jeg trodde jeg var sikker, nå, er jeg bare usikker.
Tror jeg begynner å endre tankegang, og skal slenge meg på bølgen med gastric bypass, istedetfor sleeve.
Gruer meg fortsatt til operasjonen, men det er vel ikke helt unormalt, med tanke på hva den operasjonen gjør med deg. 
Hva om jeg får ditt, hva om det skjer datt? Hva om det skjer en liten feil under operasjonen, som gjør til at jeg får en "skade for livet" ? 
Hva skjer med meg når jeg begynner å gå ned i vekt, hvem blir jeg da? 
Kommer jeg til å forandre meg, eller kommer jeg til å være den jeg er idag? 
Har ikke vekten å gjemme meg bak lenger, kanskje det er på tide å komme litt frem i lyset?
Vise hvem jeg er, og hva jeg virkelig kan? Det er ikke mange som har sett det, det er ikke mange som vet hva jeg faktisk kan gjøre, for at jeg tørr ikke vise det til noen. 

Jeg elsker å danse, og er fast bestemt på at jeg skal begynne å danse når jeg er operert. 
Kan litt swing, linedans og sånn svadadans. Men jeg vil lære meg litt av alle stiler. :D 
Det kan jo virkelig bli spennende å se hva jeg kan få til med den kommende kroppen :D


Kjenner jeg gruer meg til å bli slank, jeg har alltid vært stor, større en de fleste, og nå skal jeg bli slank. #hjeeelp# 
jeg vet det kommer til å gå bra, det SKAL gå bra, jeg gjør jo dette for at ungene skal ha en fullt fungerende mor uten xx antall kilo ekstra å bære på. 

Jeg vil hoppe og sprette sammen med barna, sitte på golvet å leke med barna.
Ta meg ungene på lange utflukter i skogen uten å pese å klage før vi i det hele tatt har kommet oss ut døren.
Ungene trenger mammaen sin, og ikke en lat slabbedask som har så mye smerter, at visse dager er et helvette å komme igjennom..

Går nå hjemme på d 6. året.. Lei sier du? #sier med masse ironi;# IKKE I DET HELE TATT!!!
heh.
Grugleder meg til å komme ut i arbeidslivet igjen, savner det å ha noe å gå til, utenfor hjemmet.
Koser meg masse hjemme, men dagene blir fort ensformige og kjedelige, og en blir fortere lei av å gå hjemme, når en ikke har så mye overskudd til alt en burde gjort.

Gleder meg til å bli "normal", sånn at folk kanskje ser meg med nye øyne. =) 
Og der kommer sangen inn ; blue october, med sangen jump rope.
En sang som beskriver hvordan livets oppturer og nedturer er, og tankene er mange.
Vet at året som venter meg nå, kommer til å bli utrolig lang,tung,slitsom og vanskelig.
Men det kommer til å bli verdt det. =D Håper bare at resultatet blir som jeg selv håper på.

Glad jeg har Stine i livet mitt, vet ikke hvordan dagene mine hadde vært uten henne. =) 
Hun betyr så utrolig mye for meg, og hun har fått opp øynene mine for mye rart, både på godt og vondt. 
Vi kan le sammen, vi kan gråte sammen, kjefte på hverandre, bli irriterte på hverandre, men ALDRI en dag uten Stine. 
Bruke VG sitt uttrykk ; Dagen er ikke helt den samme uten......STINE <3 br="">
Vi har gått gjennom mye sammen, og mer av det kommer. =)
Håper jeg aldri kommer til å miste deg jenta mi :D
Husk, at du er den eneste grunnen som holder meg tilbake her på denne gudforlatte plassen ;)

Moos moos, chocolate moos! 

Nei, nå skal det skrubbes og vaskes. 

Ønsker dere lesere en god kveld videre. =) 

Cherio, and tattaaaa from me <3 br="">

Åååh, heilage trass!!

Har fått en liten gutt i beste trassalder, og verre kommer det til å bli.
Går fra å spise ALT til å nesten ikke spise noen ting.
Brødskive er utelukket, uansett hva jeg har på. Han gjemmer til og med maten for å slippe å spise den. Han sitter å knasprer på et knekkebrød nå !!hurra!! :-D

Julius er i barnehagen og koser seg.
Gleder meg litt til Tord begynner i bhg, men hva skal jeg finne på da?
Ser for meg mye husvask. :-P

Nå er tord på tur rundt i leiligheten og roper kakakakakakakakakaaaaaa!!!!!
Og da er det melk og flaske som står på menyen. Men han får ikke den før knekkebrødet er spist. ;-)
Så nå... Nå blir det krig med å få i han det som er igjen. ;p

#kakakaka#

Her er det mange minner, og jeg må nesten bare le..

Ja, hva skal en si? 
Er nå 3 år siden jeg har vært her inne, og jeg føler meg nesten litt flau over å lese alt det som står her inne. :p 

Men sånn er jo det.

Siden sist, så har jeg fått en ny sønn på "lasset", Tord-Edvard er hans navn og er en tøff rakker som ikke er redd for noe som helst. omtrent. 
Skulle tro han har skiftebleie fobi til tider, men etter overtalelser, kiling på magen, og masse leker i sofaen, så blir det rene og tørre bleier til slutt. :)

Er jo da blitt alenemor igjen. det er vel egentlig gammelt nytt siden jeg gikk fra kjetil for 2 år siden, når Tordemann fortsatt gjorde magen min stor.

Dagene går til brrum, bææ, bæsj, basse, bil, traktor, voffvoff, vaske, "ææææææ" (som da er katt i følge tord), små hender som klenger seg til føttene mine enten for å kose, eller for å mase om noe. 


Hører ofte "mamma, jeg elsker deg"

Fyller mammahjerte like masse hveeer gang. =) 




Nå er det snart sommerferie, og jeg lurer på hva jeg skal finne på sammen med mine små.

Burde ta de med på tur, men med 22 000 i baksmell (!!! ja, du leste rett) så er det vel ikke mye en får gjort. :P 

Får håpe på bedre lykke neste år. ;) bedre lykke for mange ting. 

Gleder meg til livet som kommer, det kan jo bare bli bedre, ikke sant?

Er ikke så mange ord i meg idag, men I'll be back, eller skal prøve litt sånn innimellom bleieskift og gulvvask. =) 

Cherioooo, tatta and goodbye! =)

          Bildene er tatt på nordneset fyr, og vi kosa oss masse, til tross for at JR var syk.